Det er bred enighet i landbruksnæringen om at vi skal produsere mer melk og kjøtt på norske ressurser. Det innebærer at vi må redusere kraftfôrforbruket til drøvtyggere, og øke andelen grovfôr i fôrrasjonen. For å lykkes med dette, og sørge for å få nok energi i høgytende dyr, må vi høste graset tidlig. Men hva vil det si i praksis? – og skal alle høste graset tidlig?
Hvilken kvalitet er anbefalt til ulike dyregrupper?
Forutsatt at målet er å produsere mest mulig på grovfôret. Merk at denne tabellen er ingen fasit, og at det finnes mange nyanser i dette. I noen tilfeller kan det være ønskelig med enda høyere energi- og proteininnhold, f.eks. dersom en skal blande ulike grovfôrslag og kvaliteter.
Hvor mye trenger vi av de ulike kvalitetene?
Driver du med melkeproduksjon trenger du mye tidlig slått gras, kanskje 80-90% av fôret bør høstes tidlig. Driver du med sau eller ammeku ,trenger kanskje bare 20% av graset være tidlig slått, avhengig av hvor lenge du har dyra inne før du slipper på beite.
Når oppnår vi de ulike kvalitetene til 1. slått?
Merk at dette heller ikke er en absolutt fasit – men en rettesnor å gå etter for å vurdere høstetidspunkt.
*Fenologisk utviklingstrinn forteller hvor langt grasplanten har kommet i utvikling mtp. å sette stengel og aks
**Varmesum er summen av gjennomsnittstemperatur per. døgn summert fra vekststart
Fenologisk utviklingstrinn er ganske presist på timotei til 1. slått. På raigras og andre grasarter vil det være mest nyttig å vurdere varmesum, pga. disse grasartene har en mer uryddig vekst, og det blir derfor for upresist å bare se på når graset skyter.
Utfordringer med tidlig slått
Timoteien og andre strågras går ut
Timotei, bladfaks og strandrør tåler ikke hyppig slått. De egner seg best til å ta få, men store avlinger. Timoteien dør ut etter 3 år med intensiv høsting. Det er dyrt å fornye enga hvert 3. år. Ved intensiv høsting bør man bruke bladgras som raigras og strandsvingel, eller artsrike blandinger, der bladgrasene kan overta etter hvert som timoteien går ut.
Det betyr ikke at vi skal slutte å så timotei i intensiv grasproduksjon. Vi skal ha timoteien med for å sikre overvintring, og for å ha et faglig forsvarlig opplegg med omlegging av eng. Men vi må så timoteien sammen med bladrike grasarter som tåler hyppig slått, og som tar over når timoteien går ut.
Sikre nok grovfôr
Vi vet at vi får en avlingsøkning på ca. 20% første uka etter begynnende skyting, uavhengig om du tar små eller store avlinger. Så å utsette slåtten ei uke etter det som er optimalt i forhold til kvalitet gir lavere avling i 1. slåtten. I eng med bladgras får vi ca. samme tørrstoffavling med 3. slåtter som med 2. slåtter. Er det mye strandrør og bladfaks vil avlingen ofte bli lavere med 3. slåtter enn med 2 slåtter.
Dersom du mangler fôr er det et dilemma å høste veldig tidlig. For å løse dette problemet må vi øke avlingene i enga ved å kalke, pløye og stelle enga godt. Eng som blir drevet godt kan ha 50% mer avling enn gammal utgått eng. Vi vet at det er stort potensiale til å høste større avlinger i enga, og da har vi satt oss i en posisjon der vi har råd til å høste graset tidligere.
Tidlig slått gras gir høyere grovfôropptak. Dyra kan spise 20-25% mer av et tidlig slått fôr, enn et seint slått fôr. Det krever også mer grovfôr.
Regnestykke: Avlingsreduksjon ved tidlig slått = 20%, økt fôrbehov ved tidlig slått = 20% - vi kan dermed få 40% for lite fôr om vi bare endrer høstetidspunkt, uten å øke avlingene ved hyppigere omlegging, kalking og andre tiltak som øker avlingene. Men klarer du å øke avlingene med 40% ved godt stell av enga, kan du fôre samme dyretall med et fôr av bedre kvalitet, og redusere betydelig på kraftfôrkostnadene.
For lite fiber i grovfôret
Tidlig slått gras inneholder mindre fiber. Drøvtyggere trenger passe mengde fiber for å ha god vomfunksjon. Fiber tar plass i vomma, så for mye fiber gjør at dyra vil spise mindre, og dermed produsere mindre, om det ikke blir kompensert med kraftfôr. Tidlig slått grovfôr gir et høyere grovfôropptak, fordi dyra får plass til mer fôr i vomma. Fôrer du med tidlig slått grovfôr må du redusere kraftfôrmengden, for å unngå at dyra får dårlig vommiljø.
Klarer du å få dyra til å spise mer grovfôr vil du få inn mer fiber i vomma enn om du har mye fiber i grovfôret, men ikke klarer å få dyra til å spise like mye. Så kunsten for å unngå sur vom ved tidlig slått grovfôr er å få dyra til å spise mye av det. De fleste regnestykker viser at grovfôr er billigere enn kraftfôr, så for de aller fleste vil det lønne seg.
Kan vi høste for tidlig?
Gras høsta på bladstadiet har lite fiber. Til høgtytende melkekyr som trenger mye kraftfôr krever det ofte at du blander inn halm for å få nok fiber i rasjonen. Halm er kostbart, og det vil derfor ofte lønne seg å vente litt, altså til begynnende skyting, for å få et høyere innhold av fiber i grovfôret.
Hva med gjenveksten?
Tidspunktet for 1. slått har stor betydning for hvordan utviklingen blir i gjenveksten. Timotei som ble høstet tidlig til 1. slått vil prøve å få skyte i 2. slåtten. Dermed går kvalitetsutviklingen raskere, fordi graset utvikler mer strå for å sette skudd. Derfor må du være vel så på hogget med 2. slått dersom du ønsker en god kvalitet i fôret. Hvis du derimot tok 1. slåtten etter full skyting vil ikke timoteien ha så rask kvalitetsnedgang til 2. slått og vi tåler derfor en høyere varmesum før vi får en lav energikonsentrasjon i fôret. Det er vanskelig å bruke fenologisk utvikling som rettesnor for å vurdere kvalitet i graset i gjenveksten. Det er fordi graset har en mer uryddig vekst til 2. slått. Det er enklere å fastsette vekststart til 2. slått, fordi du bruker dato for 1. slått som startpunkt.
