Tilrettelegging for gytefisk i landbruksområder: Stasjon 3 - Gutta i bekken

I september 2022 arrangerte Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Bø Jeger- og Fiskerforening et seminar i Vesterålen som omhandlet tilrettelegging for gytefisk i landbrukspåvirkede vassdrag. Fagfolk fra NORCE LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) i Bergen og fra ‘Sjøørretprosjektet Rogaland’ bidro med sin kompetanse på teoridelen første dag og på feltdelen andre dag. Nedenfor kan du se bilder, videoer og tekst fra feltdagen.

Her finner du de viktigste forholdene du må tenke på når du skal legge til rette for gytefisk i et område. Eksemplene er hentet fra 3 forskjellige stasjoner der det ble gjort varierende arbeidsoppgaver for å lære viktige tips for å lykkes. Dette er eksempler fra stasjon 3 av 3. Se de andre eksemplene her.

Stasjon 3 - Gutta i bekken

Etablering av to små gyteområder:

• Klassisk oppvekstbekk for sjøørret
• Vandringshinder i stryket
• Perfekt kantvegetasjon
• Fin kulp
• Forklaring av brekk
• Illustrativt område – habitat for alle livsløp
• Terskel foran rør og effektiv steinplassering
• Utlegging av gytegrus og stein

På siste stasjon skulle vi observere og vurdere hva som måtte gjøres for å bedre vilkårene for sjøørrethabitatet. Først skulle vi gjøre oss formeninger om eventuelle vandringshindre. Så skulle vi vurdere hva som måtte gjøres i i kulpene ovenfor betongrøret, nederst i elva og rett nedstrøms for betongrøret. Oppsummert var dette en fin bekk der vi gjorde enkle, manuelle tiltak som førte til etablering av to små gyteområder.

Klassisk oppvekstbekk for sjøørret

Trond Askildsen fra Sjøørretprosjektet i Rogaland tar oss med til kulpene ovenfor betongrøret og forteller oss at det er viktig med kartlegging når man skal gjøre tiltak i en bekk. – Er der hinder, hvor kan fisken gå? Vannspeilet i røret er det første man ser på. Røret skal ikke ligge høyt slik at fisken sliter med å komme seg inn eller ut. Videre ser man på stryket. Ørreten er en ekstremt god klatrer, så hvis det er litt kulper de kan stoppe i, så er ikke dette stryket et hinder, forteller Askildsen. – Men skal man findesigne det, så kunne man flyttet på litt steiner og laget litt større kulper, men dette er i utgangspunktet ingen hinder og det er ingenting negativt å si her.

– I tillegg er kantvegetasjonen akkurat slik vi ønsker det, sier Askildsen. Lauvet fungerer som et filter for direkte sollys, og lager perfekt forhold mellom lys og skygge, noe man ser på steinene siden det ikke finnes verken groer eller mose på dem. Det er også bra fordeling mellom fin og stor stein, og likeså er det muligheter for gjemmeplasser under elvebredden.

Knut Ståle Eriksen, også fra Sjøørretprosjektet i Rogaland, supplerer med at dette er mest ett oppvekstområde kontra et gyteområde. – Disse bekkene som er 2 meter brede er perfekte sjøørretbekker.

Forklaring av brekk

Ved utløpet til innsjøen er det laget et lite brekk. Det vil si at det er gravd ei lita grop og lagt noen bøtter med grus og et par steiner. Brekket skal heve vannspeilet og dermed øke vannhastigheten, og det er viktig at finstoffet som kommer frem når man graver i grusen vaskes ut med vannhastigheten. – Vi vet ikke om fisken gyter her, men ser man at brekket er i ødelagt etter første måned med gyting er det mulig å utvide det slik at man har plass til flere fisk. Er det derimot kun ett par som gyter her så har man ikke behov for mer grus, forteller Askildsen.

Illustrativt område – habitat for alle livsløp

Knut Ståle Eriksen fra Sjøørretprosjektet Rogaland forteller at nedstrøms for brekket er det et sjeldent godt landskap for fisk – don’t touch it! Det er dypt, bredt og med meandrerende kanaler som gjør at gytefisken har fine gjemmeplasser. Med andre ord: det er et godt oppvekstområde. Det som må gjøres her er at man tar med seg hodelykt og ser om det er gytefisk i bekken og i så fall finne ut hvor den står. Skriv ned antall, ca. vekt, laks eller ørret, masse eller liten yngel, lag enkel kartoversikt og skriv ned observasjoner. Kun gyting nede eller på toppen? Ser du liten, mellomstor eller stor yngel? Er det tre generasjoner betyr det overlevelse. Ser man eller ser man ikke gytegrop i grusen? Er det et vandringshinder en plass som må justeres? Diskuter med fagfolk! Her er vannkvaliteten og habitatet fantastisk, så dette burde funke.

Videre forteller Knut Ståle at hvis utlegget man har laget funker, så kan man diskutere hvor man skal ha neste utlegg. Yngel kan spre seg opptil 2,5 til 3 km nedenfor ei gytegrop. Har man en gytegrop øverst i en bekk så kan man med fordel ha et utlegg litt lenger ned, slik at man får yngel i hele bekken.

Terskel foran rør og effektiv steinplassering

Litt lenger opp i elva er det bygd terskel og et brekk nedstrøms for betongrøret. Terskelen skal fungere som brems for vannhastigheten og som skjul for fisken. Hadde vi lagt gytegrus istedenfor terskelen, så ville det fort blitt spylt bort ved flom siden vanntrykket blir såpass kraftig.

Trond Askildsen fra Sjøørretprosjektet Rogaland forteller at utlagt stein enten skal fungere som styring for vannstrømmen eller som brems. Dersom man legger 5 steiner etter hverandre i strømretningen, har de ingen funksjon. Legger man derimot en stein i fallretningen og en på tvers har man etablert standplasser og skjul og endret hele strømbildet. Dette er det kjempeviktig å tenke på!

Etter at det er plassert stein her og der og, fylt opp med 20 cm grus som jevnes ut med krafsa, så er gytegropa på plass. Fagfolket vil ikke presentere dette som ferdig, men som et godt utgangspunkt. Avslutningsvis sier Trond at det ikke er noen mal på hvordan man skal gjøre dette. Det handler om å gjøre en vurdering av det en ser og prøve å gjøre det beste mulige ut av tilgjengelige masser. Stein er lagt ut for å heve vannspeilet ca. 10-15 cm. Når vannet stiger over brekket slik at man får små bølger – ”ja, da lukter det gyting av det”. Det er lagt ca. 3 kvadrat med grus og man regner med en stein gir ly for en fisk. Her er det plass til mye yngel. Målet må være å få flere av de andre bekkene opp på samme nivået!