Dyrkingsveiledning: Høstbygg

Interessen for høstbygg har økt de siste årene, og arealet er stigende hvert år. Den tidlige modningen gir flere gode grunner til det:

• Mulighet til etablering av høstoljevekster
• Arbeidsmengden på høsten fordeles over en lenger periode.
• Lang periode på sensommeren til bekjempelse av rotugras

Sammenlignet med andre høstsådde kornarter har høstbygg dårligere overvintringsevne, og bør dyrkes i områder med milde og korte vintre. Avlingsnivået kan være noe lavere enn andre høstsådde arter, men ved god overvintring er høstbygg en flott forgrøde til høstoljevekster!

I Norge er det ingen offisiell sortsprøving. Forskningsresultater og erfaringer fra våre naboland gjelder ikke alltid under norske forhold. Siden 2017 har NIBIO i samarbeid med NLR anlagt en forsøksserie for å vurdere sortsegenskapene til ni høstbyggsorter. Hvilke sorter som selges og dyrkes er varierende fra år til år. Foreløpig selges det flere linjesorter, og hybridsorten SY Galileoo.

Her følger en enkel dyrkingsveiledning, basert på norske sortsforsøk og skandinavisk litteratur.

Jord

Høstbygg dyrkes fortrinnsvis på god jord. Høstbygg kan være følsom for manganmangel (Mn), som ofte er en følge av høy pH. Det er en fordel å ha kontroll på pH og tilføre Mn om høsten dersom det er risiko for mangel.

Bygg har dårligere vinterherdighet enn de andre høstkornartene som dyrkes. Dette er fint å ta hensyn til ved valg av areal. Unngå lave, fuktige arealer som gir økt fare for oppfrost og utvintring.

Sortsvalg

Av høstbygg finnes det 2-radssorter og 6-radssorter, linjesorter og hybridsorter. Det er varierende fra år til år hvilke sorter som selges i Norge. SY Galileoo er foreløpig eneste hybridsort i salg i Norge. Hybridsorten leveres i enheter, som fordeles på et gitt areal.

Sortene som selges i Norge har høyt avlingspotensiale. Ved valg av sort bør god overvintringsevne vektlegges.

Tabell. Resultater fra norsk sortsforsøk med 9 sorter høstbygg fra 4 felt sesongen 2018-2019 (Kilde: Sortsforsøk høstbygg. Jord- og plantekultur 2020. NIBIO). L=linje, H= Hybrid

Såing

Høstbygg er tregere i utvikling enn andre høstkornarter, og må såes tidligere. God etablering på høsten gir bedre overvintringsevne. Derfor er det viktig å så høstbygg til rett tid. Generelt gir tidlige såing kraftigere planter, flere buskingsskudd og bedre utviklet rotsystem. Stor plantemasse øker også faren for at overvintringssoppene sprer seg.

På lettere jordarter med fare for manganmangel er det viktig at jorden ved såing pakkes godt rundt såkornet. Tromling vil ofte være en fordel. Normal sådybde på 3 - 4 cm er et godt utgangspunkt.

Såtid

Såtid for høstbygg varierer fra medio august til medio september, og er sortsavhengig:

• Hybridsorten SY Galileoo er anbefalt sådd fra 15. august til senest første uka i september
• Linjesortene Meridian og Kosmos er anbefalt sådd fra 15 august til senest andre uka i september

Såing bør ikke utsettes for lenge, da det kan føre til dårlig etablering, busking og overvintring, og derav lavere avlingspotensiale.

Såmengde

Såmengden varierer mellom linje- og hybridsorter. Hybridsortene gir kraftigere planter med flere buskingsskudd. Såkornet er også kostbart sammenlignet med linjesortene. Ønsket planteantall pr. m² er derfor lavere for hybridsortene.

Anbefalte såmengder, med minste såmengde ved tidlig såtid og største såmengde ved sen såtid:

• Linjesortene 260 - 330 spiredyktige frø/m2. Tilsvarer ca. 15-18 kg/daa.
• Hybridsort SY Galileoo: 160 - 200 spiredyktige frø/m2. Tilsvarer 8 – 11 kg/daa

Riktig såmengde beregnes med informasjon oppgitt på sekk eller pakning, etter følgende formel:

Såmengde i kg/daa = (ønsket planteantall frø pr. m2 * tusenkornvekt)/(spireprosent * 10)

Sjekk av plantebestand på våren

Plantene fortsetter ofte å buske seg på våren, og dette kan kompensere for planter som har utvintret. Helt ned mot 150 planter pr. m2 på våren kan gi tilfredsstillende avling dersom plantene er jevnt fordelt.

Ved dårlig overvintring kan omsåing eller flekkvis isåing av en tidlig vårbyggsort være aktuelt.

Plantes som ser døde ut etter vinteren kan ofte være levende. Er du usikker på om plantene er levende? Dersom du finner hvite, friske røtter, indikerer det at planten er levende. Dersom du fjerne visne blader, vil levende planter ha grønt vev inn mot skuddet.

Gjødselstrategi

Gjødsling må tilpasses jordanalyse og forgrøde. Behovet for fosfor (P) og kalium (K) er tilsvarende vårsådd bygg. Se gjødselnorm for korn.

På god jord vil det normalt ikke være behov for å tilføre gjødsel på høsten. I noen tilfeller kan det likevel lønne seg å gi litt gjødsel på høsten:

• På skifter med næringsfattig jord (fortrinnsvis P og K)
• Arealer med ensidig korn eller frøproduksjon
• Etter frøeng. Spesielt timotei og engrapp. Mindre gjødselbehov etter engsvingel
• Skifter der det er tatt ut svært store avlinger året før
• Ved nedmolding av store mengder halm

På våren gjødsels det så snart veksten er i gang, og det er kjørbart. Bygg bør generelt tilføres Nitrogen (N) tidlig. Ofte vil 10 – 11 kg. N være en god start om våren. Tidspunkt for delgjødsling er ved begynnende strekning. Dersom åkeren har få skudd, kan mengden N ved første gjødsling økes med 1-3 kg/daa for å stimulere til flere buskingsskudd. Husdyrgjødsel kan fint spres på høstbygg om våren.

Ugress

Høstbygg såes relativt tidlig, og kan gi gode vekstforhold for ugress. Det er ofte behov for å bekjempe ugress på høsten. Dette kan gjøres kjemisk eller mekanisk.

Sykdommer

Høstbygg er mer utsatt for soppangrep enn andre høstsådde kornarter. Nye sorter er imidlertid sterkere mot sykdommer enn eldre sorter. Det er viktig å følge med på sykdomssituasjonen i åkeren. I de norske forsøkene ble det ikke registrert sortsforskjeller på sykdomsresistens.

Høstbygg er utsatt for overvintringssopp som snømugg og trådkølle. Overvintringssopp forekommer hyppigst i frodig åker, og der snødekket er langvarig. Vekstskifte, godt drenert jord og ikke for kraftig plantebestand på høsten er gode forebyggende tiltak.

Mjøldogg, byggbrunflekk, grå øyeflekk og dvergrust kan angripe høstbygg. Disse kan også overvintre i åkeren og øke smittepresset på vårsådd bygg tidlig.

Les mer om sykdommer i plantevernleksikonet.

Skadedyr

Vær oppmerksom på fritflue og bladlus ved oppspiring på høsten.

3. generasjon fritflue kan enkelte år angripe nyspirt høstkorn. Symptom på angrep er gulning og visning av hovedskuddet.

Bladlus kan fly inn fra nærliggende eng og kornåker. Bladlusene kan overføre virus som gir gul dvergsyke. Vær ekstra oppmerksom i år med mye bladlus i området.

Les mer om skadedyr i plantevernleksikonet.

Innhøsting

Høstbygg er normalt klart til innhøsting fra slutten av juli. Gjennomsnittsavlingen er noe lavere enn for andre høstkornarter.