En del kloner av EU43_A1 har utviklet resistens overfor mandipropamid, det virksomme stoffet i Revus, noe som sannsynligvis har hjulpet på utbredelsen. Det er ett bekrefta funn av EU43_A1 på Østlandet i 2022, men vi vet ikke om det er utviklet resistens mot Revus i Norge.
I følge representanter fra Syngenta i Danmark, viste en god del av prøvene med EU43_A1 resistens mot mandipropamid. Mange av disse prøvene ble samlet inn fra områder der Revus ikke virket tilfredsstillende. Dette gir en litt uoversiktlig situasjon i Danmark, men nok til at ny sprøyteregi anbefales fra og med denne vekstsesongen. Danskene går bort fra «blokksprøyting» (samme middel flere ganger etter hverandre), til å alternere mellom ulike midler, og blande ulike midler. For å gjøre situasjonen enda mer utfordrende har de danske produsentene mistet tillatelsen til å bruke Ranman Top, på grunn av usikkerhet knyttet til nedbrytningsprodukter (metabolitter) fra virkestoffet, funnet i grunnvatnet.
Ny tørråtestrategi
Populasjonen av genotyper av tørråtesoppen i Norge er preget av stor diversitet. I 2022 var det mange bekrefta funn av EU41_A2. Denne genotypen stiftet vi bekjentskap med i Nord-Norge i 2020 og 2021, som en svært aggressiv genotype. I Trøndelag var det spesielt tøffe forhold i fjor, da været eskalerte smittespredninga, og hindret tørråtesprøytinga. Selv om vi bare har ett bekrefta funn i Norge av den nye genotypen EU43_A1, ble det i møte 7. mars 2023 mellom bransjen, NIBIO og NLR konkludert med at vi også i Norge anbefaler dyrkerne å ta i bruk ny tørråtestrategi for å forebygge mot utvikling av tørråteresistens.
- Begynn tørråtesprøytinga tidlig, slik at plantevernmiddelet dekker hele planten (ved 120 poeng på negativprognosen eller i god tid før radlukking)
- Begynn tørråtesprøytinga med et annet middel enn Revus
- Første eller andre sprøyting med et kurativt middel hvis det er mistanke om smitte i settepoteten
- Ikke bruk samme middel flere ganger etter hverandre
- Ved mistanke om smitte i egen åker eller i nærområdet, når riset er i god vekst, velg et kurativt middel
Eksempel på en slik strategi for Nord-Norge (forebyggende, etter Nærstad-varsel):
- Ranman Top eller Ranman Top + Proxanil (sistnevnte ved mistanke om smitte i settepoteten)
- Revus eller Revus Top (sistnevnte virker også mot storknolla råtesopp og tørrflekksjuke)
- Ranman Top, Zorvek Endavia eller Ranman Top + Proxanil (ett av de to sistnevnte ved mistanke om smitte i egen eller nærliggende åker)
- Revus
- Ranman Top (alltid Ranman Top ved siste sprøyting. Beskytter mot knollsmitte)
Tørråtemiddelet Cymbal er et rimelig, kurativt tørråtemiddel som benyttes i blanding med Ranman Top eller Revus, dersom det er smitte i området, og du er 1 dag for sent ute med planlagt sprøyting (for eksempel på grunn av vanskelige værforhold).
Vi har ingen bekreftede funn av tørråte i Nord-Norge i 2022. I 2020 opplevde vi å få med tørråtesmitte i sertifisert settepotet. Selv om settepotetdyrkerne er flinke til å forebygge mot smitte – er det alltid en teoretisk mulighet for at knollene kan ha latent smitte. Området i Nord-Trøndelag, hvor settepotetproduksjonen i stor grad foregår, hadde ingen bekrefta funn av tørråte i 2022. Dette selv om været var en utfordring, og smitte-spredningen lenger sør i Trøndelag kom ut av kontroll. På Østlandet, hvor den øvrige settepotetproduksjonen foregår, var det bedre værforhold, og lettere å kontrollere smittespredninga dette året.
NLR, NIBIO og middel-bransjen samarbeider om en nasjonal prøvetaking og analysering av genotyper av tørråte i 2023. Finner vi tørråte, tar vi ut representative prøver og sender til analyse, slik at vi får fulgt med på utviklinga.
Følg med på værvarslingene, VIPS-tørråte varslene, og diskuter med din potetrådgiver hvis du er i tvil om riktig tiltak gjennom vekstsesongen.
