Det er kanskje ikke så mange av dere som har åkertistel på eiendommen. Det håper jeg i hvert fall. Den tåler ikke to slåtter og er dermed ikke utbredt på gårder med grovfôrdyrking.
Foreløpig er det lite sopp å se rundt omkring i Trøndelag, men basert på det regn som har kommet de siste dagene, ulike sjukdomsmodeller og erfaring, er det noen faktorer som tilsier at det raskt kan bli godt med sjukdommer i mange åkrer.
Rotugras i korn kan være en utfordring. Som regel bekjemper man ikke disse med den vanlige ugrassprøytinga, og det må iverksettes målretta tiltak mot disse.
Det er variasjon i tidspunktet for når gjenlegg ble sådd i vår, og når det blir aktuelt med sprøyting av gjenlegget vil dermed også variere. Følg med på utviklingen og ta en runde for å vurdere tiltak mot frøugras når gjenlegget begynner å få et grønnskjær.
Floghavre er vill havre som opptrer som ugras. Floghavre formerer seg kun med frø, men har den egenskapen at frøa kan ligge mange år i jorda før de plutselig spirer.
Det kan ofte oppleves som krevende å lykkes med ugraskampen, både kjemisk og mekanisk. Dagens usikkerhet rundt tilgangen på arbeidskraft gjør produksjonen av mange kulturer enda mer sårbar, og det er nødvendig å begrense bruken av kostbar håndluking mest mulig.
Bakterier finnes «overalt» og kan spres med vannsprut, vind, jord og plantemateriale/frø. Bakterieråte kan vise seg på ulike sett, men gir bløt eller tørr råte i enkeltskjell, eller deler av løken.
Det generelle avstandskravet til overflatevann er 3 meter fra der sprøytedusjen slutter til vannkanten. Siden noen plantevernmidler kan være skadelige for vannlevende organismer er det opplyst om lengere avstand til vann på etikettene, 5, 10, 20 eller 30 meter.
Resistensstrategier er avgjørende for å beholde effektiviteten til plantevernmidlene i fremtiden. En god sprøytestrategi er å veksle mellom produkter som har ulike virkemekanismer mot skadegjørerne.
Den siste uka har vi hatt varmt og fint vær i Trøndelag og på mange plasser ser kornet veldig fint ut. Her kommer en kort oppdatering om litt hva som skjer i felt.
Siv i eng og beite er eit aukande problem på Vestlandet. Bruk seinsommaren og hausten til å bekjempe siv i grasmark når næringslageret i plantane er på det lågaste.