Hva gjør vi med potetåkre som har stått under vann?

Hvor lenge klarer potetene seg under vann?

Hvor lenge potetene klarer seg under vann er usikkert, men Kristin Sørensen i NLR Nord Norge har skrevet en artikkel om tema. Kort oppsummering: poteten kan klare seg i noen dager under vann. Dersom den er «i god form» (lite råte), er sjansene større for at den vil klare seg. Faktorer som gjennomstrømming i vannet og temperatur er viktige.

% råtne knoller hos fire potetsorter etter anaerob behandling ved 3, 9 og 15 °C

Visse sortsforskjeller (kommentar Tore Bjork). Tallene er hentet fra en hovedoppgave på NLH i 1978.

I noen åkere ser vi allerede tydelig resultat av at plantene har stått under vann. Det ser ut til å være forskjell på arealer som har stått delvis under vann og arealer som har stått helt under vann (riset har vært helt borte). Der hele riset har vært dekket med vann i et par dager, ser det ut til at riset nå dør/visner vekk og potetene råtner. Der potetene og nederste del av riset har vært dekket med vann over en kortere periode, ser riset greit ut. Det er viktig å følge med på disse arealene under bakken for å se om potetene råtner, og vurdere om arealet overhode skal høstes. Det er «heldigvis» såpass lenge til høsting i områdene dette gjelder, at mye vil rekke å begynne å råtne før høsting, slik at det blir lettere å gjøre en vurdering.

Vi anbefaler å ta inn et par prøver fra representative områder, skylle av jorda og sette prøven i romtemperatur (20 grader), til neste dag. Du vil raskt oppdage om poteten er i god kondisjon eller ikke. La prøven stå noen flere dager for å se på langtidseffekten, og om mulig vurdere hvor stor prosentandel som blir dårlig. Det kan gi en indikasjon på om en skal høste, eventuelt hvor lenge en skal tørre å lagre poteten – og ikke minst lagerstyringa.

Hva gjør vi med arealene etter at en har vurdert om høsting er mulig?

Ingen deler av åkeren skal høstes:

Dersom hele riset har vært dekket med vann og nå visner ned og potetene råtner, vil det være fornuftig å harve potetene ned. Det gjelder også der driller og ris bare har vært delvis dekket med vann, men man likevel ser at potetene råtner. Harving er å foretrekke fremfor pløying, da frosten i vinter kanskje vil gjøre at det meste råtner og ikke spirer som ugras året etter. Alternativt kan arealer en frykter skal komme opp som ugras året etter, sprøytes med glyfosat for å ødelegge spireevnen. Vanlig kvekedose holder. Glyfosatsprøyting forutsetter at det er «ikke-råtnet», grønn rismasse å sprøyte på.

Deler av åkeren skal høstes:

Dersom en har områder i åkeren som har druknet (for eksempel søkk hvor det har blitt stående vann), men det resterende ser bra ut, er det viktig å huske på at også en grønn stengel er mottakelig for tørråte. Husk derfor å behandle også de dårlige områdene med tørråtemiddel, slik at ikke disse drar inn smitte i åkeren.

Hold kasser med usikker kvalitet godt adskilt fra resten av kassene på lageret. Følg nøye med på kvaliteten på lageret utover i lagringssesongen. Du får ikke erstatning for avling som tapes på lageret, men du kan begrense tapet ved å ha best mulig kontroll og unngå spredning av råte mellom kassene.

Husk at hvis en skal søke erstatning, er det veldig viktig med dokumentasjon. Skal åkeren harves ned må det sikres rikelig med dokumentasjon i forkant. Snakk gjerne med kommunen – kanskje de kan komme på befaring.