Jordpakking reduserer volumet av store luftfylte porer i jorda, og dermed blir den tettere. Plantene sliter med å finne vann og næring, og vi får misvekst og avlingstap.
Landbruket har førebels som einaste næring frivilleg inngått avtale med regjeringa om kutt i utslepp av klimagassar, tilsvarande 5 millionar CO2-eq. Bruken av maskiner som forbrenn fossilt brennstoff er stor i landbruket, og maskinparken er dermed sentral i arbeidet for å nå kuttet i utslepp av klimagassar. Spørsmålet er då, korleis kan utvikling og bruken av landbruksmaskiner bidra her?
Nå er de aller fleste sau og storfè (ammekyr og ungdyr) sendt til skogs eller fjells. Da er det fin anledning til å ta en rufs for å stelle beitene. Pussing, gjødsling, kalking og mekanisk-kjemisk ugraskamp er aktuelle tiltak.
På Vestlandet får mange bønder tilskot for drift av jordbruksareal med hellingsgrad 1:5 eller brattare. Å slå på slike areal kan vere utfordrande og farleg, og fokuset på lett grashaustingsutstyr for bruk i bratt terreng har auka den siste tida.
Mange er opptekne av at grovfôret må produserast billigast mogeleg. Men kva er beste tilpassinga på eigen gard? Kva faktorar betyr mest for eit rimeleg fôr? Og kan det vere lønsamt å produsere eit noko dyrare fôr for å redusere mengda innkjøpt kraftfôr? -Eller for å auke avdråtten med same mengde kraftfôr?