Teknikktips før slåtten

• Sjekk, vedlikehold og smør utstyret før slåtten slik at alt utstyret fungerer optimalt når slåtten starter.
• Slaghøster og slåmaskiner - pass på å kjøre med slipte skarpe slagstål og kniver. Kjøring med sløve kniver ”røsker graset av” = rotskade og senere gjenvekst og krever mer diesel/energi..

• Slett såbed ved nytt gjenlegg og kjøring med bra hjulutstyr med lavt lufttrykk på lagelig jord hindrer jord og gjødsel inn i fôrbergingen i engåra.

• En god del rundballefôr som blir berget har kort stubb ved slåinga, tørkes i streng med kort tørketid og uten bruk av ensileringsmiddel: - lang tids prøvinger har vist at dette gir: Klart dårligst lite fortørket fôr, dårlig gjæringsresultat og dyrest fôrkostnad.

• Stubbehøyde. Må alltid stubbe på ca. 8 – 10 cm. Slåmaskinen er nøkkelen til suksess eller fiasko.

• NB: God stubbehøgde ved slåinga er avgjørende for om en etterpå kan gjøre kvalitetsjobb med sprede- og venderive, samlerive og pick-up uten at det kommer inn jord og gjødselrester i fóret.

• Kortere stubbing enn 8 cm gir:

• Mer gjæringsproblem i konserveringen pga for jord – og husdyrgjødselinnblanding. Eventuelt må rive/pickup stilles høyere =fôrspill

• Mer strå og dårligere tørk = mindre pakkevillig gras og mindre fôr med i hver vogn og balle.

• Dyrere total fórkostnad i Kr/Fem til tross for litt mer netto kg avling.

• Dårligere og seinere gjenvekst etter slått

• Mindre avling å høste

• Stubb som er så lang at den ofte ikke reiser seg igjen etter at du har kjørt på den.

• Mer problemer med renslåing i legde.

• Mer forurensing av graset i neste slått hvis en sprer husdyrgjødsel mellom slåttene på for lang stubb.

• Tørking i streng eller bredspredd ?

• Tørking i streng gir betydelig dårligere fortørking enn når graset ligger bredspredd og tørker.

• Tørking i streng er bare aktuelt på bæresvak og ujevn jord med stor fare for jordinnblanding i graset om det blir rakt.

• Bredspredning ved slåinga og fortørking på mest mulig av arealet er mest aktuelt når været tillater det.

• Rask, jevn og betydelig bedre fortørking. Bedre fortørking gir mer fôr i hver vogn og hver balle= færre lass / baller

• Bevarer mest mulig sukker og gir oftest bedre gjæringskvalitet

• Lavere total grovfôrkostnad selv inkludert rakekostnad. Kostnaden til rakinga blir dekket inn ved bare + 2 - 3 % enheter tørrstoff i fortørkinga mens forsøkene gjennom mange år viser at bredspredd gras tørker + 4,5 – 6 % enheter raskere enn i streng.

• Bedre smakelighet og høyere grovfôropptak og fôrverdi = Mindre kraftfôrutgifter på fjøset.

• Det er viktig å ha en slåmaskin som bredsprer graset i jevn tykkelse, legger graset i minst 85 % av slåttebredden og legger det bra «tilvaset» så sol og vind kommer godt til.

• De fleste trepunktmaskiner er gode til å bredspre hvis ledevingene stilles bra ut. Men vær særlig oppmerksom på «slepere», her er det stor forskjell. Velg fortrinnsvis en maskin som fører graset over hjulene – da får du den bredeste jevneste bredspredninga og beste tørken. De slepere som fører graset mellom hjulene har vinger som sprer det ut igjen, men ofte vil det da ligge en grasmasse som er tynn mot kantene av skåra og meget tykk på midten. Og de bredsprer ofte bare på opptil 80 % av slåttebredden.

• Slåmaskinen - bør den ha stengelknekker/ stengelbehandler ?

Ved tørking i streng / bredspredd gras og med og uten stengelbehandler viser forsøks- og prøveresultater i
løpet av de siste 15 år følgende:

• Ved tørking samme dag som graset slås opptil ca 28% tørrstoff er det fremdeles åpen vannforbindelse som funker mellom blad og stengel. Bladene tørker lettest og da dras vann fra stenglene ut i bladet ved tørking. I den fasen skal det ha liten betydning om graset er stengelbehandlet eller ikke. Ved over 28 % tørrstoff og videre tørking neste dag etter natt slutter/brytes den forbindelsen og da tørker blad og stengel hver for seg. Stengel tørker da senere og da er det viktig og nødvendig at stengelen er rispet/ knekt med stengelbehandler ved slåtten for å få ut vann og få god fortørk. Dette betyr at om graset ligger helt likt i fordeling sidevegs, i tørkebredde og tilvasing, så skal maskin med og uten knekker kunne tørke like fort slåttedagen opptil cirka 28% tørrstoff. I praksis viser forsøkene at slåmaskiner uten stengelbehandler legger graset mindre luftig og tørker graset dårligere også i første fase av tørkinga.

• Ved tørking i streng er det helt nødvendig og lønnsomt med stengelknekker ved alle tørrstoffnivå. Uten knekker blir strengen meget kompakt med ubetydelig tørk inni strengen.

• Sprede- og venderive ?

• Rive og sammenraking

• Ved sammenraking må vi sikre at tindene ikke kommer nedi og drar inn jord og gjødselrester i fóret.

• For å kunne gjøre en god jobb med riva, er det derfor en forutsetning at slåmaskinen har stubbet ok høyde og at riva er korrekt innstilt

• Riva må ha mange og gode hjul ut mot tindene og optimal høydeinnstilling – viktigst er god høydeinnstilling og "nesehjul". Husk at det er foran på rotoren som tindene er mest nedi mot jorda og det er der det er viktig at de sikres mot at de ikke kan gå nedi. «Nesehjul» hjelper å løfte rivetindene over jorda før de når nedi ved ujevn jord.

• Sammenraking bør skje så nærme innberginga som mulig for å sikre kort raskest mulig og best fortørking.

• Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr og tar vare på sukkeret i fôret.

• Til plansilo og tårnsilo:

• Det tåles høyere tørrstoffinnhold til tårnsiloer enn til plansiloer pga bedre høyde og pakkeevne.

• Max 25 % tørrstoff med slaghøstere med finkutting samt lessevogner med fingervalse.

• Max 30 % tørrstoff er tilrådelig der det brukes lessevogner med god rotorkutter.

• Skal graset høstes med finsnitter, så tåler det mest fortørking – da er det mere pakkevillig.

• Kan ha høgere tørrstoff, men lite å vinne totaløkonomisk ved > 35% tørrstoff i fôropptak til storfê og sau.

• 4 - 6 FEm ekstra i hver balle ved + 1 %-enhet økning i tørrstoff opp til 40 % ts. Ved tørking til høyere tørrstoff enn 40 % så er det mindre å vinne i økt fôr i ballene.

• Ensileringsmiddel sikrer resultat

• Særlig viktig er ensileringsmiddel når tørking skjer i streng og ved dårlig og sein fortørking. Ved god rask jevn fortørking kan det bli god konservering også uten ensileringsmiddel.
• Gjæring og konservering ved ulike tørrstoffinnhold:

• Opptil 25 % tørrstoff: Vanlig maursyrepreparat uten propionsyre anbefales.

• 25 – 35 % tørrstoff: Syrebasert preparat eller bakteriepreparat som også inneholder propionsyre eller konserveringsmiddel som hindrer smørsyrebakterier = Plus i navnet anbefales for å hindre smøresyregjæring, redusere mugg og redusere varmgang etter åpning av siloene. Mange anbefaler Plusvarianten bare over 30 % tørrstoff, men vær oppmerksom på at allerede ved 25 % tørrstoff hindrer propionsyra alkoholgjæring i fôret som gir fare for oksydasjonssmak på melka.

• Ved 30 - 40 % tørrstoff. Kofa og tilsvarende preparat er spesialister til å hindre mugning, listeriabakteriegjæring og hindrer smøresyresporedanning. Meget aktuelt for de som har slitt med sporer og til godt tørket grovfôr til sau som er utsett for sykdom ved listeriabakterier i fôret.

• > 40 % tørrstoff er hovedproblemet mugg på grunn av lufttilgang og dårligere pakkeevne på graset. Slike tørrstoffinnhold er bare aktuelt ved finsnitting eller baller. Da kan en kutte ut ensileringsmiddel, eventuelt bruke Kofapreparat, men hovedfokuset må være på god pakking og hindre liufttilgang. Da bør en øke antall plastlag utover det normale som er 8 lag plast. Ved 40 – 50 % tørrstoff bør det være 10 lag plast på ballene. Ved over 50 % tørrstoff er det lite hjelp i konserveringsmiddel. Da må innpakkingshastighet i ballene være lav for å få mest mulig fôr opg minst mulig luft i ballene og det må være 12 lag plast.

• Rundballer:

• Kjøre sent nok ved pressinga dersom du har fastkammerpresse. Ved svært lave tørrstoffinnhold og nærmest direktehøstet gras er graset pakkevillig og kjørefart betyr ikke så mye. Men kjørefart er særlig viktig ved fortørket gras > 25 % tørrstoff. Kjører du for fort med rask innmating siste halvdel av ballen så viser målinger med fortørket gras at ballevekta synker med 5 – 7 % og dertil mere luft og fare for feilgjæring/mugning i ballene. Pressetid på under 1,5 minutt per ball gir for dårlig pakking og balleinnhold. Senk kjørefarten ved mye gras og øk kjørefarten ved lite gras i strengene.

• Variabeltkammerpresser og store firkantballepresser er lite påvirket av innmating/kjørehastighet.

• Kombipresser er store og tunge. Økonomiberegninger viser at singelpresser + singel pakker er bra konkurransedyktig totaløkonomisk dersom den som pakker samtidig med pakkinga får kjørt ballene til kanten. Singelpresse og separat pakker er meget aktuelt under fuktige forhold og på bæresvak jord. Ulempen med singelpresse og pakker er at en trenger to traktorer og 2 personer.

• Må ha 8 lag plast på 1.slått og minst 6 lag senere på året ved berging opptil 40% tørrstoff. 10 lag plast 40 – 50 % tørrstoff og 12 lag plast ved > 50% tørrstoff.

• Rask plastpakking av ballene etter pressing og rask transport av ballene ut til jordkanten er viktig. Flytting bare få timer etter pakking ødelegger mye for gjæringsresultatet.

• Dere som legger i plansilo:

• Sørg for moderat fortørking, bra kutting av graset, innlegging av tynne sjikt på max 10-15 cm mellom hver pakking og mye pakking med skikkelig tyngde på pakkeutstyret som må kjøres så mye som mulig i silomassen undervegs.

• Ved veldig stor kapasitet på innlegginga må det legges og pakkes kontinuerlig i to siloer samtidig. Å legge bare i en silo med for dårlig pakking og jevning gir lite gras per m3 masse, mye luft i massen, for dårlig fôrgjæring og store konserveringstap.

• Dere som legger i plansilo og tårnsilo: Sørg for rask lufttett tildekking med plast og press straks innkjøringa er komplett. Ha press inne på plasten for å sikre at ikke vinden løfter plasten og gir luftsugeeffekt.

• Ved lang transport mer enn 7 – 8 km en veg er følgende viktig for billigst mulig total fôrberging:

• Rundballemetoden er desidert billigst og har kapasitet nok ved lang transport.

• Har du utstyr for plansilo/tårnsilo, vil det totalt sett lønne seg å leie rundballepresse til enkeltjorder som er over 8 km vekke fremfor å transportere/legge det i silo.

• Slått ved tidlig utviklingsstadium så en får god kvalitet og mye fôr i hver balle.

• God fortørking er viktig fordi transporten er så dyr. Pass på at jorder langt vekke høstes når det er godt fortørkingsvær. Areal hjemme og ved kort transport tåler om nødvendig dårligere fortørking da transportkostnadene uansett ikke blir kjempehøye.

• Bredspredning av graset og skikkelig god fortørking opptil 35 – 40 % tørrstoff sikrer mye fôr i hver balle og lettere baller som gir mulighet for flere baller/lass ved hjemkjøring.

• Hjemtransport med store hengere som tar mange baller – forutsetter at lasskapasitet er innenfor lovlige grenser. Eventuelt kan en vurdere hjemkjøring med lastebil/vogntog ved lang transport. Økonomivurderinger hva som lønner seg kan vi hjelpe deg med.