God planlegging gir godt bygg

Ting har en tendens til å balle på seg når en planlegger ei utbygging. Et nytt fjøs følges gjerne av en økning i produksjonen, det igjen krever kanskje større gjødsellager, mer fôr som må dyrkes på arealer som kanskje ligger enda lenger fra driftsenheten.

Vi kaller dette for konsekvenstrappa. Det er viktig å være klar over denne før du kommer for langt i prosjektet. Det handler om at bonden må ta kontroll over egen byggeprosess. Flere byggeprosjekt i dag har stor risiko, ikke bare økonomisk, men også i arbeidsmengde i form av egeninnsats under bygging. Husk at gården skal driftes både før, under og etter selve utbygginga og samtidig opprettholde gode produksjonstall.

God planlegging – mer enn halve jobben

Trinnene i en utbyggingsprosess er mange, men felles for alle er at det er lurt å starte i god tid med planleggingen. Ofte starter planleggingen flere år i forveien med utvikling av egen besetning og eventuelle kvotekjøp og avtaler med både meieri, slakteri og offentlige instanser.

Erfaringsmessig har de som starter planleggingen i god tid, langt større sannsynlighet for å ende opp med et vellykket prosjekt. Mulighetene for å påvirke blir mindre og dyrere jo lenger ut i løpet man kommer.

Start gjerne med å se på en driftsplan for utbyggingen, det vil gi deg et innblikk i det økonomiske handlingsrommet for utbyggingen. Når du er kjent med handlingsrommet, vil det være lettere å utarbeide ei planløsning som dekker både ønsket produksjon og økonomisk ramme. Dette gjelder ikke bare for husdyrbygg, men kan også være lurt om du bygger korntørke eller kjølelager for grønnsaker eller potet.

Det er nå gårdbrukeren starter sin rolle som byggherre, en rolle de fleste har kanskje bare en gang i livet. Derfor er det viktig å sette seg inn i sine rettigheter, men og sine plikter. Dette er regulert gjennom byggherreforskriften, noe alle som skal bygge bør sette seg inn i. Mer informasjon om dette finnes hos Arbeidstilsynet.

Historien forteller om et udekt behov

Fra tidligere ble det bygningstekniske tjenestetilbudet normalt avsluttet etter forslagstegningene ble laget. Bonden tok med seg plantegningene tegningene til entreprenører og fikk tilbud på de forskjellige arbeidene.

Ei plantegning er sjelden godt nok for å kunne gi et riktig tilbud, faren med dette er at en får tilbud som ikke kan direkte sammenlignes, en kan ta avgjørelse på feil grunnlag eller at det oppstår ekstra kostnader senere i prosjektet. Det er derfor lurt å lage en god beskrivelse av bygget som forteller om dine ønsker til materialer og innhold i driftsbygningen. Beskrivelsen eller konkurransegrunnlaget som vi kaller det sendes ut til ulike entreprenører sammen med gode tegninger av plan, snitt og fasader. Gi entreprenørene en frist for innlevering av tilbud og gjør en god konkurranse ut av det, gjerne med forhandlinger før endelig valg av entreprenører. Alle avtaler bør signeres skriftlig ved bruk av kontrakter fra Norsk Standard, vi benytter ofte NS8406 for utførelsesentrepriser eller NS8407 om det er en totalentreprise der entreprenøren er ansvarlig for både prosjektering og utførelse innenfor sitt fag.

Søknader

Før byggestart må du søke om byggetillatelse. For landbruksbygg under 1000m2 kan du sende inn søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, for landbruksbygg over 1000m2 må du søke om tillatelse til tiltak med ansvarsrett.

Noen kommuner tilbyr søknad fra egen nettside, noen blanketter finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine sider (dibk.no) ellers må du oppsøke noen som kan ta byggesøknaden for deg. Byggrådgiverne i NLR bistår gjerne i denne fasen og utfører de fleste søknader og evt. dispensasjoner som må til. Søknaden må inneholde informasjon om søker, bygget, nabovarsel og om det er andre forhold en må ta hensyn til.

Andre aktuelle skjema i byggesøknaden:

• Igangsettelsestillatelse
• Ansvarsrett fra entreprenører
• Ferdigattest med samsvarserklæringer

I enkelte tilfeller vil det også være behov for å få utarbeidet et brannkonsept hvis bygget er av vesentlig størrelse eller har andre komplekse utforminger.

SHA-plan

I landbruket har vi mange skader og ulykker. Ved byggeog anleggsprosjekter på gården er det viktig at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) til deltakerne ivaretas. Byggherreforskriften beskriver hvordan dette skal gjøres. Den som bygger, har ansvaret for at forskriften blir fulgt. En SHA-plan er et krav i forskriften og skal ligge tilgjengelig på byggeplassen.

Lede et byggeprosjekt

Når byggefasen tar til, ser mange sin begrensing i tid og kunnskaper om det å lede et større byggeprosjekt. Gården skal drives og vedlikeholdes i tillegg til våronn og innhøsting i sesongene.

Ved større byggeprosjekter kan også Innovasjon Norge og enkelte banker kreve at du benytter en uavhengig byggeleder i prosjektet. En byggeleder bør introduseres for prosjektet på et tidlig stadium, helst før kontrakter skrives for å kunne ha mulighet til å ta ned noe av risikoen i prosjektet.

En byggeleder skal være byggherrens representant i prosjektet, og har ansvaret for å styre økonomi, fremdrift og kvalitet. En gang iblant kan det være hensiktsmessig å benytte flere medspillere i et prosjekt og byggeleder vil sørge for korrekt bemanning og for å velge de riktige medspillerne underveis i prosjektet.