Som et produkt av våre forfedre, og som et symbol på bygdas dugnadsånd, har gårdene våre blitt til. Landbrukets bygninger muliggjør at vi får mat på bordet, men de er også bærere av kultur, identitet og historie. I møte med krav til effektiv drift og moderne teknologi, står bøndene overfor en viktig problemstilling: hvordan skal vi bygge for fremtiden?
Rive livsverket
Bonden må kontinuerlig investere i utstyr, bygg og teknologi for å møte krav til effektivitet, bærekraft og dyrevelferd. Utviklingen skjer fort. De nye og effektive løsningene bidrar til økt produksjon, og den nye drifta krever ofte mer plass. Plutselig strekker ikke lenger den gamle låven til. Bygningenes størrelse og dimensjoner rommer ikke nok volum til å håndtere den nye drifta. Et gårdsbygg er først og fremst et bruksbygg, og dersom det ikke kan håndtere gårdens produksjon må muligens bygget vike til fordel for drifta. Rivning eller flytting av oldefars livsverk kan dermed være faktum.
Bærekraftig levetid?
En løsning mange velger i dag er et moderne stålbygg med sandwichpaneler. Et slikt bygg har en oppgitt levetid på 30-50 år. Etter dagens standard kan dette likevel sies å være akseptabel levetid. Én generasjon. Byggene er effektive konstruksjoner som løser moderne problemstillinger, men hvor bærekraftige er de egentlig?
Til sammenlikning finnes det flere norske eksempler på låvebygninger som er oppført så langt tilbake som 1300-tallet, og som står (nesten) like standhaftige den dag i dag. Disse gamle tømmerkonstruksjonene, som er over 600 år gamle, kommer til å overvinne alle nyoppførte sandwichbygg så lenge de fortsetter å bli vedlikeholdt.
Bygg for generasjoner
En gård er først og fremst et hjem. I andre rekke en arbeidsplass. Å trives der man bor, arbeider og lever, er viktig. I en byggeprosess har man mulighet til å påvirke sin fremtidige arbeidshverdag og trivsel ved å skape gode hverdagsomgivelser.
Ved å tenke nytt om driftsbygninger, med økt oppmerksomhet på trivsel, materialkvalitet og arkitektonisk tilpasning, kan man skape bygg som står seg over tid og gir merverdi til gården – bygg vi kan, og vil ta vare på. En motsetning til dagens bruk og kast-mentalitet. På sikt vil dette både kunne være kostnadseffektivt og svært bærekraftig for fremtiden vår.
Arkitektens ansvar
Det er veldig forståelig at mange driftsbygg planlegges etter kostnader – selv fra arkitektens perspektiv. Når det er sagt, er det mye som kan gjøres for å skape stedstilpassede bygg med god estetikk, selv ved nye, plasskrevende behov.
Eksisterende bygningsmasse bør vurderes og prioriteres så langt det lar seg gjøre. Det er i mange tilfeller gjennomførbart å veksle ut bæringer til fordel for større spennvidder, som gir nok plass til dagens utstyr. Slik kan bygget fortsette å være en viktig resurs for gården, og tunets karakter kan bevares.
I de tilfellene hvor nye bygg er hensiktsmessige, bør disse vurderes som en del av tunet som helhet, og underordne seg gårdens eksisterende typologi og bygningsmasse. Ved å nøye tilpasse nybyggets plassering og utforming vil tilskuddet både passe bedre inn estetisk på ditt tun, og i større grad være en praktisk og velfungerende ressurs for din gård og din drift.
Arkitekten kan bidra med å kartlegge eksisterende bygningsmasse, foreslå tilpasninger og sikre at nye bygg spiller på lag med tunets helhet og gårdens forfedre. Uavhengig rådgiving fra fagperson tidlig i prosessene kan være til stor hjelp når det kommer til å skape nye, flotte bygg, som fremdeles er funksjonelle og har en fornuftig prislapp.
Hvordan skal bøndene bygge for framtiden?
Målet er ikke at nye gårdsbygg hovedsakelig skal ha imponerende utforming, men målet bør heller ikke være at gårdsbyggene utelukkende skal kunne håndtere drift. Et kompromiss mellom fortid og fremtid, estetikk og funksjon, historisk verdi og bruk, bør i mange tilfeller være målet. Arkitektur kan bidra til bærekraft på mange måter for landbruket, og gi løsninger som tar vare på både dagens og fremtidig drift, miljø, mennesker og historie. Ved å bygge med respekt for gårdens karakter og landskap, kan vi skape bygg som står seg over tid, og som gir verdi for generasjoner. På denne måten vil vi både kunne ivareta og videreføre bygningsarv, og samtidig håndtere og fremme en produksjon i stadig utvikling.
