Nyheter

Vi er på tampen av en svært varierende vekstsesong. Mange har lykkes med gode avlinger av god kvalitet, mens mange har hatt store utfordringer med mye nedbør eller tørke. Førsteslåtten ble forsinket (eller er ikke høstet) på grunn av våte forhold noen steder. På Vestlandet, i Midt-Norge og Nordland er det bare så vidt mange har våget seg utpå for å ta andreslåtten på grunn av svært våte forhold, og mye gras er ikke slått ennå.

Få lam er slakta og vi har ennå ingen oversikt over faktisk tilvekst på skogs- og fjellbeitene hverken for småfè eller storfè. Men utmarksbeitene vil i år trolig variere mer enn normalt. Hvordan kan du få utnytta prisløypa på kjøtt med forutsetningene lite nedbør og tørre områder? Bør man vurdere tidligere sank?

Det er god agronomi og godt for miljøet å så fangvekster etter at årets grøder er høstet.

En rekke kurs arrangeres i hele Innlandet.

Med ujevne mellomrom kommer det noen små saker om klima i nyhetsbrevene, disse har vi valgt å kalle Klimadrypp, og vi vil etter hvert samle alle Klimadryppene på denne siden. Temaene er alle knyttet til jordbrukets klimautslipp, og tiltak for å redusere disse, men mange av temaene er vanlige plantefaglige temaer. Dette er fordi gode klimatiltak først og fremst er god agronomi, så et godt klimamål er å optimalisere sin egen drift.

I dagens kostnadsklemme kan nullbeiting bidra til å halda oppe vekta på lommeboka til bonden. Kva skal til for å lukkast?

Snart er det tid for sauesanking.

Amerikahumleblom er en svartelista art i rosefamilien. Bladene minner om de vi kjenner fra marikåpe, mens blomstene ser nesten ut som gule jordbærblomster.

Her vil jeg prøve å svare på hvorfor det er behov for å ta jordprøver, hva du får igjen for det og hva regelverket sier.