Karbon Agro og Grobunn - her skal kunnskap gro

I Karbon Agro er det fokus på at meitemark, insekter, fugler og kulturplanter skal trives. Målet er å øke matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon.

Hva er Karbon Agro?

Karbon Agro er et norsk uttrykk for en metode kalt Conservation Agriculture i resten av verden. Metoden følger tre prinsipper som skal bidra til økt matproduksjon, men samtidig regenerere jorda (få bedre jordhelse), beskytte miljøet i tillegg til å være mer hardfør for endringer i klimaet.

De tre tydelige og definerte prinsippene er en kombinasjon av ulike gode tiltak fra øko- og konvensjonell produksjon, som vi vet er bra for jorda vår, planteproduksjonen, klima- miljø og økosystemet rundt oss, som også inkluderer storsamfunnet. De tre likeverdige prinsippene henger sammen, er selvforsterkende, regenererende, og de skal tilpasses den enkeltes driftsforhold.

De tre prinsippene som følges, er:

Metoden er blant annet anbefalt av FN’s matvareorganisasjon (FAO) som en av framtidens matproduksjonssystemer.

Hva kreves av en Karbon Agro-dyrker?

En ny og helhetlig driftsmetode er først og fremst kompetansekrevende, og vi anbefaler de som vil prøve å både være utålmodig og tålmodig.. I tillegg er det noen andre faktorer som vi ser bør ligge til grunn for å lykkes:

Muligheter og utfordringer med metoden.

Arbeidet med utviklingen av Karbon Agro i Norge startet så smått i 2019, og det er derfor fortsatt begrenset med erfaringer. Både flere utfordringer, men også nye fordeler forventes å dukke opp etter hvert som arbeidet pågår og ulike sesonger passeres.

Det er likevel allerede erfart noen utfordringer med driftsmetoden så langt:

• Snegler trives godt med kontinuerlig plantedekke og minimal jordarbeiding. Vi ser mer snegler, og til tider eller i vekster vi ikke har hatt kjente utfordringer tidligere. Tett oppfølging med en kombinert strategi basert på livssyklusen til sneglene er nødvendig.
• «Problemjord» kan forbli problemjord dersom en ikke setter inn en kombinasjon av tiltak basert på situasjonen. Tett jord med jernutfelling, pakkeskader, eller doserte leirekuler hvor det i utgangspunktet kan være vanskelig å få noe til å gro er krevende når plantevekst er essensielt for systemet. Generelt ser det ut til at jo mindre vi gjør i akkurat denne jorda, jo bedre er det, men vi må få noe til å gro.
• Kapasitet og gjennomføringsevne kan bremse enhver god ide eller tiltak. Metoden har tiltak som krever at en har både kapasitet og gjennomføringsevne til å gjøre rett tiltak til rett tid. Det er ikke eksklusivt for Karbon Agro, men når en driver med en helhetlig driftsmetode vil en kjappere kunne få følgefeil. For eksempel å ikke få etablert fangvekster vil redusere potensialet for å kunne direkteså vårkorn vellykket.

Selv om driftsmetoden ikke er feilfri er vi optimistiske til hvor godt systemet fungerer under norske forhold, og ser allerede flere fordeler. Selv om snegler er utfordrende, er de en del av det biologiske mangfoldet vi ser øker. For med byttedyrene kommer også rovdyrene blant insektene, som for eksempel løpebiller eller edderkopper. Artsmangfoldet og antallet meitemark øker også kjapt, og de anses som en indikatorart for at det er mer av annet jordliv vi ikke ser like lett. Jordstrukturen, spesielt i leirholdig jord, forbedres og overgangen til kun direktesåing kan skje raskere enn forventet. Selv om økningen av organisk materiale og karbon i jorda kan være vanskelig å måle på få år, ser vi at godt etablerte fangvekster bidrar med store mengder biomasse årlig. I tillegg binder de karbon via røttene mens de lever. Av det som lettere kan måles, så ser en at drivstoff- forbruket reduseres betydelig. Noe som også gir en reduksjon i klimagassutslipp. Gjennom å bruke integrert plantevern ser vi at en kan oppnå redusert behov for plantevern, samt utnytte forgrødeeffekter som i tillegg reduserer behovet for mineralgjødsling.

Hvordan har vi utviklet Karbon Agro i Norge?

Oversettelsen av driftsmetoden til norske forhold hadde ikke vært mulig uten samarbeid med engasjerte pilotbønder, interesserte medlemmer og ekstern finansiering fra først Landbruksdirektoratet, og nå Statsforvalteren samt Fylkesmannen i Viken.

Pilotbøndene var først en gruppe på seks, men er nå blitt til ti utvalgte produsenter med ulike forutsetninger. De er valgt med tanke på å sikre geografisk spredning, dekke ulike produksjoner, bruksstørrelser, arbeidskapasitet, jordtyper, maskiner med mer. De prøver ut metoden og de ulike tiltakene, NLR Øst samler inn og deler kompetansen ut videre til resten av næringen.

I tillegg til markvandringer tilbyr vi nå individuell rådgiving gjennom Karbon Agro- rådgiving, dyrkningsnettverkgrupper kalt Karbon Agro dyrkningsnettverk, og lager nyhetsbrevet Grobladet med Karbon Agro- relevant innhold. Du kan registrere deg via denne linken dersom du vil motta Grobladet som sendes ut med ujevne mellomrom, gratis.