Også ei plante kan verte stressa av ugunstig miljø. Ofte går dette ut over vekst, utvikling og produksjonsevne i planta. Uansett om vi dyrkar gras, poteter eller frukt, så er plantene ein viktig del av produksjonsapparatet på garden og dei må derfor få gode vilkår.
Stor snømengde, sein snøsmelting, overvintringskader og påfølgende tørke på sommeren ga utsatt førsteslått. Avbøtende tiltak iverksatt av landbruksforetakene og mye nedbør ga noe bedre resultat på andreslåtten, men med ujamn kvalitet og mengde.
Å la enga være i fred utover høsten er ikke enkelt for deg som husdyrbonde som nå får dyra heim igjen fra utmarka, men du kan ta hensyn. Og ikke alt areal skal nødvendigvis beites.
Det er økende interesse for dyrking av høstoljevekster, som et alternativ til våroljevekster. Høstoljevekster har et større avlingspotensial enn våroljevekster, og utfordringer med skadedyr som jordlopper er betydelig mindre. Resultatene fra forsøksserien viser at en også under norske forhold kan oppnå høye avlinger når en lykkes med god overvintring.
Ved god overvintring er høstbygg en høytytende art som passer fint som en forgrøde til høstraps. Seksradssortene Mercurioo og SY Galileoo (hybrider) er interessante, med bedre overvintringsevne og større avlingsnivå enn de andre sortene som er testet. Begge er blant de tidligste sortene. De har lavere hektolitervekt og tusenkornvekt enn de andre sorter testet i denne forsøksserien.
BEITEDRIFT: Inspirerte av «beiteguru» Trevor Cook sitt besøk i Rogaland, har me sete oss ned og sett på moglegheita til å utnytta beitet me har her i fylket enda betre og i større omfang enn i dag. I Norge er det i all hovudsak kontinuerleg beiting på eit skifte som er normen i dag. Cook sitt bodskap var meir bruk av ”rotasjonsbeiting” eller det me i Norge kjenner best som skiftebeiting.
Gjødsling og tidspunkt for beiteslepp påverkar beiteveksten og -kvaliteten gjennom sesongen, men klimatiske forhold betyr også svært mykje. Det vart registrert store avlingsskilnader på to kulturbeite i Dalane åra 2013 og 2014.
Jordbærplanta er utsett for vinterskade. Allereie ved -4-5°C kan det oppstå skadar som går ut over avlinga neste sesong. Eit tjukt og stabilt snødekke er den beste forsikringa mot vinterskade, men leveringa er mildt sagt usikker. Då må andre typar dekkematerial takast i bruk.
Vinteren på Austlandet har gjennomgåande vore mild og snøfattig. Fleire stader i innlandet kan ein no sjå store mengder is på engareala. Det skuldast vekslande temperaturar med tele- og snøsmelting innimellom frostperiodane. I år ser vi også slik nedising i hellande terreng. Kva kan vi gjere?
Engrapp er en flerårig tuedannende art i grasfamilien. Arten er et bladgras som trives best på dyp, løs og moldrik jord. På sandholdige jordarter er den tørkesvak.
I Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya har det i løpet av vinteren oppstått betydelig overvintringsskader som følge av isbrann. Mange er i ferd med å reparere skadene, og noen er allerede ferdig. Hvilke metoder som velges varierer ut i fra situasjonen på det enkelte bruk. Alt i fra tradisjonell jordarbeiding med pløying til direktesåing og harving. Enkelte velger å så til med vanlig grasfrøblanding, andre med raigras og noen med korngrønnfôrblanding. Hvilke valg den enkelte tar er vurdert ut i fra behovet for grovfôr. Lite eller ingen nedbør den siste tiden gjør at det enkelte steder begynner å bli tørt. Dette kan være en utfordring for de som har valgt direktesåing som reparasjonsmetode med tanke på oppspiring.
Grønnfôr gir godt beite på ettersommeren og høsten når graset stagnerer i tilvekst og kvalitet. Beiteforsøk har vist at lam får god tilvekst når de har tilgang til å beite på fôrraps. Ved at dyra beiter grønnfôr kan deler av enga spares om høsten slik at den gir god avling neste vår. Bruk av grønnfôr gir et vekstskifte som også bidrar i kontroll av ugras og innvollssnyltere.
