Er det tørrflekksjuke eller noe annet?
Bladflekker kan være så mangt. En flekk her og en flekk der har liten betydning for avlinga. Det er først når omfanget øker at vekst og avling blir redusert.
Bladflekker kan være så mangt. En flekk her og en flekk der har liten betydning for avlinga. Det er først når omfanget øker at vekst og avling blir redusert.
Perioder med skifte mellom våte og tørre værforhold øker sporespredninga, og dermed sjukdomsutviklingen av tørrflekksjuke.
Etter de foregående sesongene har vi gjort oss erfaringer med den relativt nye sorten Colomba.
Beising av settepoteter med kjemiske eller biologiske beisemidler, bidrar til å redusere angrep av soppsykdommer i spiringsperioden.
I år vil tørråtemidlene Cymbal og Proxanil ha en ekstra viktig rolle i tørråtekampen, på grunn av faren for resistensutvikling mot de aktive stoffene i Revus og Zorvec Endavia. Disse midlene er to av fire plantevernmidler i potet, som har krav om at det skal anlegges en vegetert buffersone mellom overflatevann og åkeren som skal sprøytes. Planlegg derfor hvor du plasserer potetåkrene, med tanke på muligheten til å bruke disse midlene.
Poteten har mange positive merkelapper. Den siste, ’klimavinner’, stemmer virkelig! Skal man likevel trekke fram noe å jobbe med er det utsortering på grunn av skallkvalitet, gjødselmengder og -strategi, og mer skånsom jordarbeiding.
Jordbruket står for mindre enn 1 % andel av landets energiforbruk. Utgifter til energi på den enkelte gård kan likevel være betydelige, og det er muligheter for innsparinger. En liter diesel gir 2,7 kg CO2 ved forbrenning. Et forbruk på 5000 l diesel på gården tilsvarer da 13 500 CO2 ekvivalenter.
Så var det denne «potetålen» da. En pest og en plage, men kanskje den viktigste dugnaden vi nordmenn har fått i gang. For dugnad kan vi!
Med ujevne mellomrom kommer det korte saker om klima i nyhetsbrevene. Disse har vi valgt å kalle Klimadrypp, og vi samler alle Klimadryppene på denne siden. Temaene er knyttet til jordbrukets klimautslipp, og tiltak for å redusere disse. Mange av temaene er vanlige plantefaglige temaer, fordi gode klimatiltak først og fremst er god agronomi. Et godt klimamål er altså å optimalisere sin egen drift.
Potethøstingen har vært i gang i snart 2 måneder allerede. Men nå starter opptaket av potetene som skal lagres til langt ut på våren neste år. Mange ødelegger potetkvaliteten nå på slutten av sesongen. Her er noen råd som kan bedre økonomien i potetproduksjonen.
På Østlandet har stormen «Hans» herjet med nedbør og påfølgende flom fra Glomma og andre vassdrag. Store arealer med potet, gras og korn har blitt oversvømt. Her kommer noen forslag til hva man kan gjøre med arealer som har blitt stående under vann over lengre tid.
Teoretisk er det meste alltid greitt. Etter alle lærebøker skal potetopptakinga skje ved høgst muleg knolltemperatur. Etter opptaking skal poteten tørke raskt opp og dermed er poteten klar for innlagring og sårheling.