Forsøksserien er finansiert av Jordbruksavtalen ved prosjektet "NLR Småkulturer".

Utført i samarbeid med NIBIO.

Formål

Teste ikke-godkjente midler eller ikke-godkjente tidspunkt for godkjente midler (inkl. offlabel og minor use) mot tofrøblada ugras i rotpersille. Eneste ordinært godkjente middel mot tofrøblada ugras og bruk i dag er klomazon/Centium senest 3 dager etter såing. Prosulfokarb/Boxer har hatt minor use godkjenning når kulturen har 2-4 varige blad. Fenix har hatt off-label godkjenning.

Vi testa midler før oppspiring av kulturen (diflufenikan/Legacy, isoksaben/Gallery, metamitron/Goltix), når kulturen hadde ett varig blad (fenmedifam/Betanal, metamitron/Goltix, fluroksypyr/Flurostar, pyridat/Lentagran) og relativt seint i sesongen når kulturen hadde 9 varige blad (klomazon/Centium, prosulfokarb/Boxer).

Feltvert: Roy Hasle, Rygge

Jordart: Mellomsand. Sådato: 29. april. Kultur: Rotpersille, Arat

Registreringer

Ugras ble talt og gradert 2. juni, 10. juni og 12. august. Ugras ble talt i 4 rammer med størrelse 50 cm x 50 cm per rute. Skade av ugrasmidlene på kulturen ble registrert etter «Flakkebjerg rating». Dette ble gjort 2. juni, 10. juni, 30. juli og 12. august. Feltet ble høstet i midten av september. Det ble tatt jordprøver.

S233 Tabell 1 Bekjemping av ugras i rotpersille
S233 Tabell 2 Bekjemping av ugras i rotpersille

Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse

Resultater og diskusjon

Ugrasflora
De dominerende artene var meldestokk, hønsegras, hønsehirse, vindelslirekne, og noe svartsøtvier og gjetertaske.

Ugraseffekt
Ca. 3 uker etter A-sprøytinga (vurdert 2. juni), skilte ledd 8 og ledd 9 seg positivt ut. Målt mot ubehandla ledd (92 planter pr kvm, 19 % dekning) hadde ledd 8 og ledd 9 hhv 98 % og 93 % effekt på antall «sum frøugras» og begge hadde tilnærmet 100 % effekt på total ugrasdekning. Ledd 8 og ledd 9 var eneste ledd som fikk blandingen Fenix+Legacy+Centium ved A-sprøyting. Ledd 2 (80 Fenix+8 Centium) hadde 81 % effekt. Sammenlignet med ledd 8 og 9, hadde ledd 2 spesielt dårlig effekt på svartsøtvier (9 % effekt på antall planter) og vindelslirekne (14 % effekt på antall planter). Forskjellen i effekt mellom høy (9,6) og lav (4,2) dose med diflufenikan (Legacy) i ledd 8 og ledd 9 var ikke statistisk sikker. De tre leddene som fikk Legacy som eneste preparat (alle dose 9,6) ved A-sprøying ga alle dårlig effekt på antall «sum frøugras»: Ledd 3 =30 %, ledd 6 = 60 % og ledd 7 = 44 %.

S233 Tabell 3 Bekjemping av ugras i rotpersille

En uke etter B-sprøyting (vurdering 10. juni) ble ugrasregistrering kun gjort for de leddene som hadde fått ugrasmidler ved tid B. Det er derfor ikke regnet ut effekt, eller gjort statistisk analyse. Hvis man rangerer disse leddene fra færrest til flest antall «sum frøugras», får man følgende rekkefølge fra best til verst:

ledd 4 (15 Fenix+100 Flurostar): 24 planter pr kvm,

ledd 5 (15 Fenix+30 Goltix): 39 planter pr kvm,

ledd 6 (15 Fenix+30 Lentagran): 76 planter pr kvm,

ledd 7 (40 Betanal+20 Goltix): 100 planter pr kvm,

ledd 3 (50 Betanal+30 Goltix): 131 planter pr kvm,

Det ser det ut til at Fenix er viktig blandingspartner, spesielt for Goltix. Fenix blandet med Flurostar eller Goltix ga best effekt.

Tre uker etter D-sprøyting (vurdert 12. august) var det ingen sikre forskjeller mellom leddene for antall «Sum frøugras». Alle ledd (unntatt ledd 1) ble sprøytet ved tid D. Det var enten kun med 60 Fenix (leddene 2, 3, 4, 6, 7, 8), 25 Fenix+30 Boxer (ledd 5) eller 60 Fenix+4,5 Centium (ledd 9). Som ved tidligere vurderinger, var det dårligst effekt i ledd 3 (32 % effekt). Vurdert som total ugrasdekning, var leddene 3, 8 og 9 verre (alle med 1 % dekning) enn resterende ledd (ca 0 % dekning). Ledd 8 og ledd 9 (og ledd 2) fikk ingen ugrasmidler ved tid B. Pga luking (10 juni, 18. juni og 6. juli) er disse resultatene ikke lett å tolke.

S233 Tabell 4 Bekjemping av ugras i rotpersille

Skade på kulturen
Vurdering 2. juni, dvs. ca. 3 uker etter A-sprøytinga, viste at det var skade i alle sprøyta ledd. Det var minst skade i ledd 5 (18 %). Denne var sign. lavere enn både ledd 4 (50 % skade) og ledd 7 (46 % skade). Ellers ingen sikre forskjeller. Ledd 2 hadde 38 % skade. Forøvrig var skaden i ledd 3 mildere enn 30 % (= «Veldig tydelig skade). Vil sannsynligvis påvirke avlinga» iflg. skadegraderingstabellen.

Vurdert 10. juni, dvs. en uke etter B-sprøyting, var det skade i alle ledd, men ledd 4 var eneste med mer enn 30 % skade. Det var sikker forskjell mellom ledd 4 (60 % skade) og alle resterende sprøyta ledd. De tre leddene med minst skade var ledd 2 og ledd 5 (begge med 3 %) og ledd 3 (8 %). Ledd 5 og ledd 3 ble sprøyta med hhv. 15 Fenix+30 Goltix og 50 Betanal+30 Goltix, men sistnevnte ga dårlig ugraseffekt. Skade i ledd 7 (40 Betanal+20 Goltix på tid B) var nå nede på 25 %. Selv om ledd 4 sprøyta med 15 Fenix+100 Flurostar på tid B ser ut til å gi god ugraseffekt, kan en ikke anbefale det pga den høye skadeprosenten. Ledd 5, dvs. 15 Fenix+30 Goltix, er kanskje beste blanding.

S233 Tabell 5 Bekjemping av ugras i rotpersille

Konklusjon
I A-sprøytingen var blandingen 70 Fenix + 9,6/4,2 Legacy (ledd 8/ledd 9) en suksess med hensyn på ugraskontroll. Ugraseffekten etter høy versus lav dose med Legacy i blandingen var ikke sikker. Sammenlignet med ledd 8 og ledd 9, hadde ledd 2 (80 Fenix+9 Centium) spesielt dårlig effekt på svartsøtvier og vindelslirekne. Å bruke Legacy som eneste preparat som i f.eks. ledd 3 ga ikke bra effekt. Skaden i ledd 8 og ledd 9 var relativt høy, hhv 33 % og 38 %, men også i ledd 2 var skaden høy (38 %).

Det var minst skade i ledd 5 (18 %) som besto av 70 Fenix+50 Goltix, og ugraseffekten var 78 %. Skadene i ledd 8 og ledd 9 var sunket til hhv 18 % og 13 % ca. 1 måned etter A-sprøytingen. Omtrent 1 uke/3 uker etter D-sprøytinga var skadene i ledd 8 og ledd 9 hhv 1/0 % og 0/0 %. Salgbar avling i ledd 8 og ledd 9 ble hhv nesten drøyt 1700 og knapt 1900 kg pr daa. Dette var ikke dårligere eller bedre enn ledd 2 (ca 1690 kg/daa). I behandling B var Fenix viktig blandingspartner, spesielt for Goltix. Blandingen 15 Fenix + 100 Flurostar (ledd 4) ga best ugraseffekt, men skaden var svært høy (60 %). Blandingen 15 Fenix+30 Goltix (ledd 5) var nest best mhp ugraseffekt, og skaden var like lav som for ledd 2 (3 %), og er dermed kanskje foretrukne blanding blant de ulike blandingene brukt ved tid B. Omtrent 1 uke/3 uker etter D-sprøytinga (vurdert 30. juli/12. august) var det kun skadene i ledd 4 som var statistisk signifikant, men uansett svært lave (3/5 %). Avlinga i ledd 4 var ikke så dårlig som dårligste ledd 7, men på samme nivå som ledd 2 og ledd 8.
Ugraseffektene av behandling D, og dermed akkumulert effekt av alle behandlinger med ugrasmidler, er svært usikre pga luking i feltet (10 juni, 18. juni og 6. juli).