Økt proteinforsyning til økoeng med ulike svovelkilder

Svovel kan være en begrensende faktor både på avling og kvalitet i grovfôrproduksjonen og kanskje spesielt i økologisk landbruk. Svovel er et essensielt næringsstoff som trengs i plantene for bygging av protein i grasplantene. Selv i jord med stor tilgang på svovel, vil lave temperaturer, spesielt på våren, begrense mineraliseringen og dermed mengde plantetilgjengelig svovel. For å sikre tilstrekkelige mengder, er det ofte nødvendig å tilføre plantetilgjengelig svovel som mineralgjødsel, og det fins flere økologisk godkjente gjødselmiddel med svovel. Hvor raskt finner vi det tilførte svovelet i plantene var en problemstilling NLR Øst ønsket å få svar på, og har nå gjennom tre år gjennomført et prosjekt for å se på responsen ved ulik svovelgjødsling i økoeng.

Det ble også i 2023 etablerte felt på tre økologiske gårder. Tre ulike svovelkilder ble brukt, i tillegg til en kontrollrute som ikke fikk ekstra svovelgjødsel. Vi tok ut elementært svovel og la til kaliumsulfat som ny gjødselkilde. Mengden av de ulike gjødselproduktene ble utregnet etter innhold av svovel, slik at alle rutene fikk 3 kg svovel ved gjødsling på våren. Vi ønsket å se når i sesongen svovelet var å finne i bladene til grasplantene. I 2023 har vi også analysert for proteininnhold for å se om det er en sammenheng med tilført svovel og proteininnhold. Vi tok ut bladprøver av grasplantene fra de ulike behandlingene og sendte de til protein- og mineralanalyse, både til 1.slåtten og 2.slåtten. Alle feltene ble gjødslet etter bondens gjødselplan som enten var flytende husdyrgjødsel eller pelletert hønsegjødsel.

Oversikt over innholdet til de tre ulike svovelkildene brukt i 2023:

Våren 2023 var kald og tørr på Østlandet. Vi fikk spredt svovelgjødsla i forkant av nedbør for at granulatene/pulveret skulle ha mulighet til å løse seg opp. Kald jord og lite nedbør gir ikke gode vilkår for oppløsning av granulatene og frigjøring av svovelet til førsteslåtten. Feltet på Magnor/Innlandet skiller seg ut fra de to andre feltene i innholdet av svovel og protein. Slåttetidspunktet til både 1.- og 2.slåtten ble kraftig utsatt grunnet behovet for høy tørrstoffavling, slik at innholdet av svovel/protein kan ikke sammenlignes opp imot de to andre feltene. Utsatt slåttetidspunkt gir en fortynningseffekt av næringsstoffene og det blir vanskelig å fange opp de eventuelle forskjellene i behandlingene.

Til førsteslåtten av feltet i Nes og Aremark er det vanskelig å se noen sammenhenger mellom tilført svovelkilde og 0-rute, men det er en liten tendens til at ved ekstra tilført svovel så er det litt mer svovel å finne i bladene ved analysering. I forhold til innhold av protein er det ingen sammenheng mellom tilført svovel, innhold av svovel og proteinmengde til 1.slåtten. Innholdet av protein i grasplantene til 1.slåtten er for lavt hvis fôret skal brukes til høytytende dyr. Merk at det kun er grasplantene som er analysert, slik at i en realistisk økoeng så vil kløverinnholdet sørge for at proteinmengden i fôret blir høyere.

I 2.slåtten er bildet motsatt. Av resultatene så ser vi at teorien stemmer med at svovelet blir lettere omsatt i plantene når jordtemperaturen øker. Det er et høyere innhold av svovel i plantene ved 2.slått, enn ved 1.slått. Rutene med tilført svovel så er både svovel- og proteininnholdet høyere enn 0-rutene. Særlig feltet i Aremark/Østfold er det en klar stigende trend på både svovel og protein. Kaliumsulfat ser ut til å gi det høyeste innholdet av svovel i dette feltet for begge to slåttene.

Vi har ikke tatt avlingskontroll i dette prosjektet. Tidligere forsøk fra Norsøk har vist litt lignende resultater som våre felt ved bruk av ulike sulfat-gjødselslag. Forsøket viste at plantene tok opp svovel, men lagret mye av det i røttene. Det kreves mye energi for planta å frakte svovel opp til bladene og de vil bare ta det opp om det trengs der. Hvis planteveksten begrenses av nitrogentilgangen, vil ikke plantene transportere svovelet opp til bladene. Nitrogentilgangen i jorda er mest sannsynlig høyere i Aremark hvor det er bruk husdyrgjødsel jevnlig, slik at plantene muligens har hatt nok nitrogen til å kunne omsette svovelet i røttene og ut i proteinforbindelser i bladene. Feltet i Nes/Akershus ligger på jord med silt og lavt moldinnhold, og det brukes ikke husdyrgjødsel på arealet, kun pelletert hønsegjødsel. Nitrogenet fra den pelleterte husdyrgjødsla tar lang tid før det er plante tilgjengelig, slik at det vil ikke være overraskende om det begrenser planteveksten og dermed omsetningen av svovel.

Resultatene sett over tre år viser små forskjeller i innholdet av svovel mellom de ulike behandlingene. Resultatet av prøvene fra 2023 fra Magnor/Innlandet er utelatt fra beregningen av gjennomsnittet for de tre siste årene grunnet utsatt slåttetidspunkt på Magnor som ga for stort avvik i driftsmetode og resultater sammenlignet med de to andre feltene. Resultatene fra 2021 og 2022 er med i oversikten under. Det er en liten trend i at tilført svovelgjødsel gir mer svovel i plantene, men ikke stort nok til å gi en signifikant forskjell. Kaliumsulfat er den gjødseltypen som utmerker seg med høyest innhold av svovel i både 1.- og 2.slåtten. Merk at det er verdier for bare to felt over et år.

Tabellen under oppsummerer gjennomsnittet for tre år (2021-2023) av svovelinnholdet i planten (g/kg ts) fra de ulike gjødselbehandlingene på de ulike feltene. Resultatet fra prøvene fra 2023 fra Magnor/Innlandet er utelatt fra gjennomsnittet: