Etter slått eller beiting bruker graset opplagret næring i røtter og stengelbasis til å komme i gang med ny vekst. Når bladarealet er stort nok, vil fotosyntesen gi mer energi enn planta trenger til veksten. Planta kan da på ny lagre energi i røtter og andre lagringsorganer.
God overvintring
For at planta skal ha ressurser til en sikker overvintring bør det forgå slik, i denne rekkefølgen:
- Høsting ved slått eller beite
- God gjenvekst og innlagring av overskuddsenergi
- Kaldt vær som gir vekststopp, videre innlagring og herding
- Kuldegrader for å oppnå full herding
Avslutte veksten
Ei plante i vekst vil være sårbar for vinterskader. Både kaldt vær og minkende lysmengde om høsten vil gi planta signaler om å avslutte veksten. Ulike arter og sorter reagerer ulikt på kulde og minkende lys og derfor velges arter og sorter som er tilpasset landsdelen for å unngå vinterskader. Særlig er raigras slik at den «ikke har vett» til å avslutte veksten og denne grasarten er derfor særlig utsatt for vinterskader. Nordlige sorter av engrapp og timotei avslutter veksten tidlig og har svært god overvintringsevne.
Herding
Herdingen foregår når det blir kaldt vær, det vil si temperaturer ned mot null og gjerne litt over på minussida om natta. Prosessen består blant annet av at vann trekkes ut av cellene og celleveggene, slik at cellene ikke sprenges i stykker ved frost. Sukker fungerer som frostvæske i plantene. God innlagring av energi gir planta mye frostvæske. Når planta har avsluttet veksten, og det fortsatt er lyse dager, vil sukkeret fra fotosyntesen gå til lagring og gi planta høgt sukkerinnhold og gode evner til å tåle frost.
Mildt, overskyet vær med mye regn vil utsette vekststopp og redusere innlagring av sukker. Sein gjødsling, eller høgt næringsinnhold i jorda, vil stimulere planta til vekst og utsette vekststopp. Dette kan føre til at planta bruker mer av energien til vekst og mindre til lagring. Næringsmangel er heller ikke bra, planta må ha det den trenger for en god gjenvekst.
Siste slått
Det er vanskelig å gi enkle råd om hva som bør være siste frist for slått. Overvintringen kommer an på om vinteren blir mer eller mindre krevende for plantene. Selv om man gjør alt riktig, kan det bli dårlig overvintring. Man kan også oppleve at det blir god avling året etter uansett når siste slåtten var tatt. For at plantene skal være best mulig rustet til vinteren, og øke sjansene for god overvintring av enga, bør vi likevel tenke på at plantene skal få anledning til å lagre næring i røtter, og ikke minst i stengelbasis, som de tar med seg inn i vinteren. Det er ikke bare tida etter siste slått som har betydning, kort tid mellom slåttene vil også tappe graset for opplagsnæring. Særlig timotei kan reagere negativt på dette.
Det kan variere fra år til år når plantene avslutter veksten, både etter været og etter tilgang på næringsstoffer. Vi skal også være klar over at lysmengden avtar veldig mye utover høsten slik at både vekst og akkumulering av næring i stengelbasis avtar jo lenger ut på året vi kommer.
Stubbhøyde har betydning for hvor fort plantene får en god gjenvekst. Dess seinere det slås, dess lengre stubb bør stå igjen. Stubben etter siste høsting bør uansett ikke være lavere enn 8 cm, helst 10-12 cm.
Hvis det er tørre forhold seint på høsten etter at plantene er ferdig med innvintringsprosessen, og en absolutt har behov for fôret, kan det tas en slått da. Flere har erfart at dette ikke går på bekostning av overvintring og avling i det påfølgende året. I forsøk er det vist at dette kan stemme, men ikke alltid.
Vi har forhørt oss med rådgivere flere steder i landet om hva de anbefaler som siste frist for slått. Stort sett ligger svarene på 10. eller 15. september, men at sannsynligvis bør siste slått være i august for å være sikker. Fristen blir tidligere lengst i nord og høyt til fjells, og seinere lengst i sør og ut mot havet. Men noen forsøk har altså vist at seinere slått ikke nødvendigvis gir lavere totalavling året etter. Et argument for tidlig sisteslått er at det er større risiko for våt jord, og medfølgende kjøre- og pakkeskader, jo lenger man venter.
Raigras og snømugg
Som tidligere nevnt vil raigras vente lenge med å stoppe veksten. Dette fører til at raigras kan slåes seinere enn andre grasarter. Vanlig anbefaling er at raigras ikke skal være lenger enn 10-12 cm ved innvintring fordi stor grønnmasse vil gi fine forhold for snømugg, som kan ta livet av graset. Angrep av snømugg kommer helst når man har vedvarende snødekke over jord uten tele. Timotei er også utsatt for snømugg, men ofte nevnes denne soppsykdommen i forbindelse med raigras fordi raigras kan vokse mye utover høsten.
Høstbeiting
Mange husdyrbrukere ser seg nødt til å la dyra beite på fulldyrka eng akkurat i den tida graset bør få fred til innvintring. Sauer og storfe kommer heim fra utmark og man ønsker å ha de på fulldyrka eng for å få opp vekta før slakting. Her gjelder det å være bevisst hvilke skifter man vil spare og hvilke som kan få hardere medfart. For at graset skal sikres god overvintring bør beitinga være avsluttet i god tid før vekststopp og det bør være igjen like mye av plantene som etter en slått. Høgt gras med stort produksjonsapparat kan likevel tåle ei rask beiting like før eller etter vekststopp, men altså ikke nedbeiting.
Jordforhold
De fysiske forholdene i jorda er også avgjørende for om plantene får ei god herding. Vassmetta jord eller dårlig jordstruktur gir dårlig rotutvikling og svakere planter. Våte forhold under siste slått kan derfor gi dårligere overvintring. God kalktilstand, samt god tilgang på fosfor, kalsium og kalium vil virke positivt på plantenes evne til å tåle frost.
Kontakt din lokale rådgiver hvis du er i tvil om når plantene trenger fred til å forberede seg til vinteren i ditt distrikt.
Vil du lese mer?
