Godt fôr med riktig kaliumgjødsling

Kalium er et livsnødvendig mineral i både planta og dyret, men for mye kalium kan fort by på utfordringer. Riktig kaliumgjødsling er nødvendig for å sikre et godt fôr, og kan forebygge sykdommer som melkefeber og graskrampe. Opptaket av kalium i eng er av samme størrelse som nitrogen. Vi tilfører likevel mer nitrogen enn kalium til plantene når vi gjødsler, årsaken til at gjødslingsnormen er lavere på kalium er at kalium også tas opp av reserver i jorda. Kaliumreservene varierer med jordart, opphavsmaterialet og forvitringsevne. For eksempel har jord med opphav fra glimmer store kaliumreserver. Ulik jord har ulik evne til å frigi kalium til plantene.

Ved gjødslingsplanlegging skal alltid jordanalyse ligge til grunn. Det er to analysemetoder som forteller oss noe om kaliumreservene i jorda, K-AL og syreløselig kalium (K-HNO3). Det er K-AL- analysen som inngår i den vanlige analysepakka. K-AL er løst og utnyttbart kalium, mens med syreløselig kalium får man også svar på hva som er bundet i mineralstrukturen eller fiksert. Differansen mellom K-AL og syreløselig kalium er det som er tungt tilgjengelig kalium. Enga kan i stor grad bruke tungt løselige kaliumfraksjoner. Kalium vaskes lett ut i noen jordtyper eller tas lett/raskt opp i plantene, det er derfor ikke alltid riktig å (bare) bruke K-AL-analyser som grunnlag for kaliumgjødslingen. Innholdet av tilgjengelig kalium i jorda varierer gjennom året og med nedbørsmengder, og blir lett tappet hvis det tilføres lite kalium. K-AL verdien blir derfor bare et godt bilde av innholdet i jorda på analysetidspunktet. En regner med ca. to kg kalium per dekar for hver K-AL enhet man tapper ned. Kaliumgjødslinga må økes etter hvert som enga blir eldre og kaliumreservene har blitt redusert. I førsteårseng, etter bruk av husdyrgjødsel/talle i gjenlegg/åker, er K-AL innholdet gjerne høyt og behovet for kalium er mindre. Analyse av syreløselig kalium anbefales som tilleggsanalyse i grasproduksjon, men det er ikke nødvendig å ta analyse hver gang en tar jordprøver fordi den forteller om opphavsmaterialet, og det endrer seg ikke. Langvarige forsøk har vist at planter på jord med syreløselig kalium over 200 mg/100 gram jord ikke gir noen avlingsrespons ved tilføring av kalium, mens på jord med verdier under 20 mg/100 gram jord har plantene stort behov for kaliumtilførsel. Har man høye syreløselige kaliumverdier tåles det å tære på kaliumreservene. I gjødslingsplanleggingen begynner kaliumgjødslingen å korrigeres negativt ved en reservekalium på 40. Reservekalium er syreløselig kalium minus K-AL-verdien. De fleste som dyrker eng har en god del husdyrgjødsel som må tilbakeføres til jorda. I områder med store kaliumreserver og mye husdyrgjødsel kan det derfor oppstå problemer med for høyt kaliuminnhold i graset, noe en bør ta høyde for i fôringa.

SYMPTOMER PÅ MANGEL OG OVERSKUDD

Når det oppstår kaliummangel i planta, transporteres kalium fra eldre til yngre deler av planta. Mangelsymptomer vil være bleke områder og brune/døde flekker, ofte i spisser og langs kanten, på de eldre bladene. Plantene blir svake, mister saftspenninga si, og blir lettere utsatt for legde. Kaliummangel kan gi stor avlingsnedgang. Kaliumoverskudd gir ingen direkte skade på plantene. Høyt kaliumopptak kan påvirke opptaket av andre kationer som kalsium, magnesium og natrium negativt. Omvendt kan kalsium, magnesium og natrium hemme opptaket av kalium hvis det er lite kalium ved rotsona. Magnesiummangel kan oppstå på enkelte jordarter ved tilførsel av mye kalium.

RIKTIG GJØDSLING ØKER TOLERANSEN

Kaliumet blir i hovedsak tatt opp i plantene i den vegetative veksten. Det vil si fasen frem til skyting, hvor det blir dannet blader, stengel og røtter. Kalium er viktig for væsketrykket og saftspenninga i plantene. I praksis vil det si at planter med god kaliumforsyning fordamper mindre vann og bruker mindre vann per kg produsert tørrstoff sammenligna med planter som har dårlig kaliumforsyning. Det øker dermed toleransen for tørke og frost. Kalium spiller en rolle for overvintringa, på veldig kaliumfattig jord kan det være fornuftig å bruke kaliumholdig gjødsel også på siste gjødslinga.

PÅVIRKER KATION/ANION-DIFFERANSEN I FÔRET

Kaliuminnholdet i graset bør ligge mellom 18 og 35 gram pr kg tørrstoff. Ligger den over indikerer det høy kaliumgjødsling eller høyt opptak fra jorda. Ligger den under er gjødslingen for svak. Ofte er kaliuminnholdet i graset litt høyere i 2.slåtten enn 1.slåtten.
For metabolismen til kua er det viktig at flere av mineralene står i balanse til hverandre. Mye kalium i graset øker kation/anion-differansen. Kation/anion-differansen, også kjent som CAD (Cation Anion Difference), er differansen mellom summen at natrium og kalium og summen av klor og svovel. Et ion er et atom eller en gruppe atomer som har tatt opp eller avgitt ett eller flere elektroner. Kation er et positivt ladd ion, anion er negativt ladd. Natrium, kalium, svovel og klor betegnes som makromineraler. Makromineraler er mineraler kroppen trenger tilført i (relativt) store mengder. Kation/ anion-differansen er viktig for å forebygge stoffskiftesykdommer slik som melkefeber. Fôr med høy CAD egner seg godt til kyr i laktasjon, men til sinkyr er det viktig med lave CAD-verdier. Lav CAD-verdi i fôret gir bedre forhold for prosessene som skal mobilisere store mengder kalsium fra skjelett og tarm raskt etter kalving til melkeproduksjon. Til melkeku er anbefalt CADverdier fra 240 milliekvivalenter/kg tørrstoff og oppover.
Til sinku ønsker vi helst negative CAD-verdier i fôrrasjonen. Tidlig høstet grovfôr inneholder mye cellestoffer og lite celleveggstoffer, noe som gir en høy CAD-verdi. For å senke CAD-verdien må kaliumgjødslingen reduseres og høstetidspunket utsettes. Det er likevel ikke alltid lett å styre denne balansen med gjødsling, så det er like nødvendig å styre differansen mellom kationer og anioner på fôrbrettet. I tillegg til seint slått grovfôr har halm lav CAD-verdi, men mineralblandinger tilpasset sinkyr er ofte nødvendig for å senke CAD-verdiene i rasjonen tilstrekkelig.

RIKTIG GJØDSELSLAG SAMMEN MED MØKK

For å redusere tilførsel av kalium til plantene er det viktig å bruke riktig gjødselslag i kombinasjon med husdyrgjødsla. Det kan være fristende å bruke samme gjødselslag til både korn, gjenlegg, og eng uavhengig av tilførsel av husdyrgjødsel, men da kan det fort blir for mye eller for lite kalium. 25-2-6 er den gjødsla som egner seg best til gras sammen med husdyrgjødsel. I noen tilfeller der det er tilstrekkelig kalium- og fosforreserver i jorda kan det benyttes bare nitrogengjødsel i tillegg til husdyrgjødsla. Kaliuminnholdet i husdyrgjødsla varierer med type gjødsel og fôring. På kaliumfattig jord kan det være riktig å bruke en gjødsel med høyere kaliumandel. Ved økologisk dyrkning oppstår det ikke like fort luksusopptak da tilførselen av kalium og nitrogen ofte er litt lavere.

Denne artikkelen stod på trykk første gang i Grønt i fokus, nummer 3 / september 2019 / årgang 6