Rødkløver er en flerårig urte og belgvekst med stor genetisk variasjon. Felles for alle sortene er en opprett vekstform med dyp pelerot og kort jordstengel som greiner seg og utvikler rosetter av langstilkede og vanligvis trekoblede blad. Formering skjer kun via frø. Vanlig i hele Norge og store deler av den Nord Europa.
Krav til voksemiljø
Krever godt drenert jord med høy pH, fra 6,0-6,5. Svak for jordpakking og går ofte først ut i kjørespora. Hyppig høsting og lav stubbing kan gi reduksjon av rødkløver i enga. Sen etablering og bør ikke sås senere enn juli/august i vårt område
Nitrogenfikser`n!
Kløver har en evne til å utnytte atmosfærisk nitrogen i en prosess som heter fiksering. Frittlevende rhizobia smitter røttene og det dannes knoller på røttene. Biologisk nitrogenfiksering er størst utover sommeren når temperaturen stiger, mens det fra tidlig vår er nokså begrensa på grunn av lave temperaturer. Knoller som aktivt samler nitrogen, er lakserosa inni. (Del knollene i to med neglen) Unge, nydannete knoller er hvite og det tar litt tid før de blir aktive. Brune eller grå knoller er ikke aktive nitrogen-samlere og fargen tyder på at levetiden for dem snart er over. Manglende nitrogensamling kan også skyldes ugunstige jordforhold, som lav pH, dårlig drenering, lav temperatur eller mangel på næring.
Belgvekstene trenger noe nitrogengjødsel for å starte veksten om våren. Men mye nitrogen i form av gjødsel og mye nitrogen i jorda svekker belgvekstenes evne til å samle nitrogen sjøl. Lett tilgjengelig nitrogen favoriserer dessuten grasartene framfor belgvekstene.
30 % kløver kan binde mellom 10-20 kg nitrogen.
Fôrverdi
Flere forsøk gjennomført med appetittfôring (Halmemies-Beauchet-Filleau et al., 2014; Johansen et al., 2017; Moorby et al, 2009; Lunnan 2020) viser at det å tilsette kløver øker tørrstoffopptaket. Ved et innslag av 20-35% kløver i enga kan man forvente 1-1,5kg høyere tørrstoffopptak av fôret. Det vises en proporsjonal økning i tørrstoffopptak med økende tilsetting av kløver i blandingen. Dette kommer av en raskere fermentering i vomma og dermed høyere passasjehastighet sammenlignet med gras. Det gjør at fôret passerer raskere ut av vomma tilgjengeliggjøres det mer plass for å kunne ta opp mer fôr. Kløver har lavere fiberinnhold (mindre NDF) enn gras. For lite fiber kan gi problem med vomfunksjonen. På ungt beite er det derfor en fordel å bruke litt høy eller annet grovt plantemateriale som tilskudd. Tidlig høsta, kløverrikt surfôr kan også gi i minste laget med fiber, spesielt i kraftfôrrike rasjoner til høytytende dyr.
Økt tørrstoffopptak gjennom økt kløverandel vil også øke melkemengden. I ovennevnte forsøk ble det funnet fra 0,9-2,5 kg økning i melkemengde pr dag. Det er funnet enda høyere økninger i melkeytelse ved tilsetting av enda mer kløver, men et kløverinnhold >50% har vist å medføre helseutfordringer som trommesjuke og fruktbarhetsproblematikk. I tillegg kan det bli strukturmangel som reduserer vomfunksjonen.
Kilder:
NLR artikkel: Kløver – redusert gjødselkostnad – økt tilvekst og ytelse
Agropub artikkel: Kløver i fôringa – spesielle utfordringer
