Varig eng

Etablering

Frøblandingene som er brukt i Innlandet er tilpasset fjellstrøkene; Spire surfôr/beite ekstra vintersterk, Strand nr.5 og Spire surfôr uten kløver ekstra vintersterk som er tilsatt 10% Gandalf rødkløver. I tillegg er det sådd en egen NIBIO blanding (som ikke selges hos frøforhandlerne) med Vinjar engsvingel, Lidar timotei, Litago kvitkløver, Gandalf rødkløver, sikori og smalkjempe. Sikori og smalkjempe kan ha positiv virkning mot innvollssnyltere. I feltet i Vågå er det også sådd bladfaks i reinbestand. Feltene ble anlagt i 2021 og 2022.

Formålet med serien er å undersøke endring i botanisk samansetning, avlingsnivå og plantedekke i en lengre periode enn vanlige engforsøk.

Resultat fra felt i 2 engår

Forsøksserien fikk et tøft år i fjor, med tørke på våren/forsommeren og deretter mye regn. Dette har påvirket når forsøksfeltene ble høstet.

Tørken påvirket feltet hos Nestvold i Tufsingdal sterkt, noe som ga lave avlinger. Det ble bare tatt en sen 1.slått på feltet den 06.07.23 istedenfor to førsteslåtter pga. tørken. Noen av rutene bar preg av utgang, og hundegras har spredd seg som dominerende ugras i enga. Sikori og smalkjempe ble ikke sett i enga, verken i fjor eller i 1.engår. Feltet ble gjødslet med 2,5 tonn blaut kumøkk og 45 kg 22-3-10 om våren og 2 tonn blaut kumøkk og 25 kg 25-2-6 etter første slåtten.

I Valdres hos Fjelltun var det ikke så mye sikori eller smalkjempe i feltet. Flere av rutene har godt med kløver. Dekninga på plantedekke har holdt seg bra over vinteren. Feltet ble gjødslet med henholdsvis 27 kg og 22 kg 22-2-12 om våren og etter første slåtten. Feltet var uten vanning, og det var svært tørt på forsommeren. Tidlig førsteslått ble tatt 22.06.23 og normal førsteslått 06.07.23.Avlingsmengden ble høyere ved normal (sen) førsteslått enn ved tidlig førsteslått, og total avlingsmengde var høyere når førsteslått ble tatt til normal tid. Kløverandelen var noe høyere i rutene hvor førsteslått ble tatt tidlig. Det var ikke signifikant forskjell i avlingsnivå mellom de ulike frøblandingene på dette feltet.

Hos Sletten og Valde i Vågå ble det sådd bladfaks i tillegg til de andre frøblandingene i forsøket. Det var en del utgang i feltet pga. vånd. Det var mye kløver i feltet, men lite smalkjempe og sikori. Gjødslinga bestod av 3 tonn separert husdyrgjødsel fra ku (bløt fraksjon) om våren og etter første slått, og henholdsvis 40 kg og 20 kg Opti NS 27-0-0 om våren og etter første slått. Tidlig førsteslått ble tatt 06.06.23, mens normal førsteslått ble tatt 14.06.23. Det var høyere totalavling når førsteslått ble tatt på det seneste tidspunktet. Det var høyere avling med bladfaks enn for de andre frøblandingene ved første slått, men ikke ved andreslått. Det ble høyest totalavling med bladfaks, fulgt av Spire surfôr ekstra vintersterk tilsatt 10 % kløver. Lavest totalavling ble det med Spire surfôr beite ekstra vintersterk (beiteblanding med beitetålende sorter) på dette feltet.

I Venabygd hos Linækkeren var dekningsgraden varierende på våren. Det ble ikke sett smalkjempe eller sikori i feltet. Feltet ble gjødslet med henholdsvis 55 kg og 38 kg 22-3-10 på våren og etter førsteslåtten. Tidlig førsteslått ble tatt den 23.06.23, normal førsteslått 05.07.23. Kløverandelen var litt høyere i rutene med tidlig førsteslått enn i rutene med normal første slått. Avlingsmengden for 1 slått og total avlingsmengde var høyest ved det seneste tidspunktet for førsteslått.

Resultat fra felt i 1 engår

Feltet hos Stenbakken i Atna hadde flekkvis utgang av overvintringssopp på våren 2023, og har blitt litt skadd av beitedyr. Men avlingsnivået ble allikevel høyt. Ingen sikori eller smalkjempe ble sett i feltet. Feltet ble gjødslet med henholdsvis 45 kg og 32 kg 25-2-6 om våren og etter førsteslått. Tidlig første slått ble tatt 30.06.23, normal førsteslått 07.07.23. Det var signifikant høyere avling på normal (sen) førsteslått enn på tidlig førsteslått, men det var ikke stor forskjell på den totale avlingsmengde for 1 og 2 slått. På andreslåtten var avlingsmengden høyere i ruter hvor førsteslåtten ble tatt tidlig enn i ruter der førsteslåtten ble tatt sent. Kløverprosenten var litt, men ikke mye, høyere i ruter hvor førsteslåtten ble tatt til normal (sen) tid. Det var ikke signifikant forskjell i avlingsnivå mellom de ulike frøblandingene på dette feltet.

Hos Drevsjømoen i Engerdal ble tidlig førsteslått tatt når timoteien var i begynnende skyting 23.06.23. «Normal» første slått ble tatt 17 dager senere pga. regn som hindret høstinga. Feltet ble gjødslet med 50 kg 18-3-15 på våren, og 30 kg 22-2-12 etter første slått. Avlinga ved tidlig første slått ble signifikant lavere enn ved sen førsteslått. Totalt avlingsnivå ble signifikant lavere ved tidlig første slått. Kløverandelen i enga har holdt seg stabil der enga ble slått tidlig til første slått, men det var betydelig lavere kløverandel i rutene der første slått ble tatt sent. Det var litt sikori og smalkjempe i feltet, men mindre enn det som opprinnelig ble sådd, og mindre enn i fjor.

Konklusjon

Resultatene for 2023 viser stort sprik i avlingsnivåene mellom ulike felt og i ulike deler av landet. For noen av feltene var avlingene høyere i fjellbygdene enn i sørligere felt, noe som viser at det er viktig å ha jordbruk i alle deler i landet, og på ulike jordarter, spesielt nå med mer ustabilt klima.

I alle feltene i Innlandet er det er mindre sikori og smalkjempe i første og andre års eng enn det som ble sådd, noe som tyder på at de sådde sortene av disse plantene egner seg best som ettårige vekster i fjellbygdene.