Har du det grovfôret du trenger?

Høyt energi- og proteininnhold i grovfôret gir grunnlag for et høyt grovfôropptak og mulighet til å kutte forbruk av kraftfôr med høyt innhold av importert protein. Energiinnholdet i fôret henger nøye sammen med slåttetidspunkt. Tidlig og hyppig slått for å oppnå høyt energiinnhold vil, direkte redusere tørrstoffavlinga per daa. Dermed kan det bli behov for mer areal ved høsting av 0,9 FEm fôr kontra 0,85 FEm fôr. Figur 1 viser at kg TS per daa øker dess eldre graset blir, samtidig som fôrenheter per kg TS synker. Antall fôrenheter per daa i førsteslått er på topp rundt 0,85 FEm.

Samtidig må en ha klart for seg at dersom du tar et valg om en tidlig førsteslått vil det legge føringer for resten av sesongen. Om målet er like god kvalitet på andreslåtten så vil man i låglandet i store deler av Trøndelag ende opp med et treslåttssystem. En tidlig førsteslått i timoteibasert eng vil også ha større andel skudd som går til skyting til andreslåtten og dette gjør at kvaliteten på andreslåtten faller raskere enn ved en senere førsteslått hvor flere av timoteiskuddene har kommet ut og fått utvikla seg før slåtten.

Om en skal slå tidlig avhenger derfor av flere faktorer: ønsket avdråttsnivå, ønsket kraftfôrprosent, arealtilgang, gjødselspredemetode og artsammensetning av enga. Det er viktig å være klar over hva slags gras som er det dominerende i enga. En bør ikke slå etter timoteiens utviklingstrinn dersom en har eng som er dominert av grasarter med raskere utvikling enn det timoteien har. Har du f.eks raigrasbasert eng, er det raigrasets utviklingstrinn som det må følges med på for å treffe riktig høstetidspunkt. NIBIO har utvikla en nettbasert grovfôrmodell hvor man via værdata kan få prognose for kvalitetsutvikling inn mot slåtten.
Grovfôrmodellen

Proteinmengde i fôret

Det er et sterkt ønske om mer norskprodusert protein i norsk husdyrproduksjon. Strategier for å framheve og ta vare på kløveren i dyrkingsopplegget kan derfor være viktig. Kløver trenger varme for å komme i gang om våren og proteinmengden i fôret synker også med utsatt slått- Derfor er det å vente på kløveren ikke nødvendigvis den beste strategien dersom en ønsker seg en proteinrik førsteslått og har lite kløver i enga. I Danmark har flere begynt å gjødsle med en større andel husdyrgjødsel til førsteslåtten og satse på fiksering av nitrogen fra kløveren til proteinforsyninga i de andre slåttene. Om dette er en gangbar vei i Norge er vi usikre på ennå, men en bør kanskje vurdere både kløverprosenten i enga og gjødselstrategien for å få et høyere innhold av protein i førsteslåtten.

Om en ikke får kløveren til å slå til, og ser at en trenger mer protein i fôret er den en mulighet å vurdere om en kan få tak i mer husdyrgjødsel – enten fra en nabo eller ved å kjøpe pelletert fjørfegjødsel til 1. slåtten.

Valg av arter og sorter

Som en ser i Figur 3 har kløverprosent mye å si for avlingsmengde i tillegg til proteininnholdet i fôret. På samme måte kan valg av ulike arter gras spille inn. Skal enga ligge i to til tre år, kan en gjerne velge andre arter enn om den skal ligge i 10 år. Kortvarig eng kan inneholde mer yterike arter som tåler (og krever) hyppig slått som for eksempel raigras, mens eng som skal ligge lenge bør inneholde arter som står seg over år for eksempel engrapp og bladfaks. Langvarig eng bør alltid inneholde hvitkløver slik at kløverandelen kan opprettholdes også i de siste engåra. Vær klar over at det finnes både korte hvitkløversorter som passer best til beiting og større og mer storblada hvitkløversorter som passer bedre/gjør mer ut av seg i ei eng til slått.

Håvard Steinshamn mfl. viste i 2015 i det fireårige prosjektet «Dyrking, avling og kvalitet av intensivt dyrka økologisk eng» at det er stor effekt av kløver på årsavling i økologisk drift (se Figur 3). De analyserte blant annet eldre forsøksdata og fant at et kløverinnhold på mellom 30-40 % kløver i totalavlinga, ga ca. 30 % større avling enn der kløverprosenten i totalavlinga var 10 %. Også i økologisk dyrkning er det mange som antar at de har høyere kløverandel i enga enn det viser seg at man faktisk har. I sommer skal det gjøres et kartleggingsarbeid av dette i samarbeid mellom NORSØK og NLR.

Bruk ensileringsmiddel

Det kan være fristende å spare penger og utstyr ved å ikke bruke ensileringsmiddel. Det er flere forsøk som viser at god ensilering er like viktig som rett slåttetidspunkt når det kommer til kuas respons i melkemengde. Ensileringsmiddel er viktig særlig når du får en tørrstoffprosent under 35 %, for å sikre god ensileringskvalitet med lavt syreinnhold og lav proteinnedbrytning (Ammonium-N/ammoniakk-N på fôrprøva). Som Figur 4 viser spiller andel syrer og ammoniakk inn på opptaksindeksen. Dette er en illustrasjon av hva som skjer under næringsopptak i dyret.

Ved bruk av ensileringsmiddel er det viktig å få dosert riktig mengde per tonn gras. En enkel metode for å raskt finne rett tørrstoffprosent på fôret er å ta ut noen prøver av strengen, veie opp 100 gram og tørke i mikrobølgeovn i ett minutt. Vei og avkjøl graset, og tørk en gang til i 30 sek. Om vekta ikke har endret seg har du funnet tørrstoffprosenten. Har vekta endret seg, tørker en i 30 sek til. Men følg godt med, det kan ta fyr!

Ulike strategier på ulike deler av gården?

Mange har etter hvert mye leid jord som ligger spredt over til dels store områder. Da skal en kanskje ikke ha likt slåtteregime på all jorda. Kanskje egner det seg bedre å pløye ofte på arealer nært gården, slik at en her satser på hyppig slått og risikovilje for at enga blir kortvarig, mens man velger et mindre intensivt driftsopplegg med færre slåtter på arealer som ligger lenger bort fra gården. Seint høsta fôr med lav energi- og proteinkonsentrasjon kan for eksempel brukes til drektige kviger og sinkyr.

Dersom en i tillegg kan mikse flere fôrslag og -kvaliteter utover vinteren er mulighetene for å utnytte styrker og svakheter med de ulike slåttene større enn om en har for eksempel tårnsilo. Har en tårnsilo vil det være viktig å prøve å få slåttene til å bli så like som mulig, eller tilpasse for eksempel hovedtyngden av kalvinga til når det beste fôret må benyttes.

Det er mange faktorer som avgjør hva som er ditt ideelle grovfôr, og det som er rett for naboen behøver ikke være rett for deg. Arealgrunnlag, avdrått og krav til tilvekst, muligheter til å mikse ulike fôrslag, tilgang på husdyrgjødsel og spredemetoder spiller inn i valgene du må ta.