Reparasjonssåing av eng er noe mange bønder må igjennom etter vinteren. Det kan være flere grunner til at en vurderer reparasjonssåing, eller suppleringssåing av eng.
- Overvintringsskader – enten flekkvis, eller at enga er glissen.
- En har kjøreskader av mindre omfang fra forrige vekstsesong som bør repareres.
- Mye areal med skader slik at en ikke rekker å fornye alt på ett år. For mange var det slik i 2018.
- Ung eng med for mye ugras.
- Ønska grasarter har gått ut, og en vil få de inn i enga igjen uten full fornying. Altså forlenge engas levetid.
Når er det ikke aktuelt med reparasjonssåing?
Hvis årsaken til dårlig eng er store pakke- og kjøreskader, jorda er dårlig drenert, det er mye problemugras eller kalktilstanden er dårlig – da hjelper det ikke med nytt såfrø! Da må du gjøre noe med årsaken til problemet!
Få orden på dreneringa, pløy og få utbedra eventuelle kjøreskader. Gjør noe med ugrasproblemet og få på kalk! Da vil det være full fornying som er beste løsning i de fleste tilfellene.
Hvis enga er gammel og har tett grassvor, vil det være svært vanskelig å få nytt frø til å etablere seg. Også da vil full fornying med brakking og nytt gjenlegg være den beste løsninga.
Sjekk status på enga di snarest mulig når vekstsesongen starter
Ta en runde rundt på de ulike skifta for å få en oversikt over hvordan det ser ut, og hvilke skifter det må gjøres noe med så snart som råd. Du vil da se hvor du har mindre kjøreskader som du kan reparere med nytt frø og tromling. Ta gjerne kontakt med din lokale rådgiver hvis du vil ha noen å diskutere med.
Hvordan lykkes med reparasjonssåing
De fleste forsøk og erfaring fra praksis tilsier at det er svært viktig å være tidlig ute med reparasjonssåinga. Så snart det er mulig å komme seg utpå uten å lage kjøreskader, bør en få gjort jobben. Det er to grunner til at det er viktig å være tidlig ute, sikre spireråme for frøet og redusere konkurransen fra de etablerte plantene. Enten det er gras eller ugras.
Frøet må få jordkontakt og nok fuktighet! Det hjelper lite å "legge" frøet på døde eller levende planter. Frøet må ha jordkontakt.
Videre vil de spirte småplantene bli utsatt for hard konkurranse om vatn, næring og lys.
Det vil være lettest å lykkes med reparasjonssåing i ei yngre glissen eng enn i ei eldre eng med tett grassvor. Sistnevnte er det nærmest bortkasta å prøve innsåing i.
Valg av frø. Hva kan en så?
Arter som har stort frø og vokser og etablerer seg raskt, vil være lettest å lykkes med.
Raigras vil som regel være det som er mest vellykka. Raigraset spirer raskt og konkurrerer godt med det andre som vokser i enga. Det er mulig å reparere med både flerårig og ettårig raigras. Hvis du velger å reparere med ettårig raigras vil frøet spire veldig raskt og gi god avling i innsåingsåret. Men du må så på nytt året etter, enten reparasjonssåing igjen, eller full fornying. Ettårig raigras konkurrerer veldig godt med ugraset. Noen plasser erfares det at innsåing av ettårig raigras i enga er god strategi for å bekjempe kveka uten glyfosat.
Det har imidlertid vært mest vanlig å bruke flerårig raigras ved reparasjonssåing. Bruk da minimum 2 kg frø pr. dekar.
Hvis enga er veldig glissen, og en har kontroll på ugraset, er det "lov" å prøve seg med ei "vanlig" engfrøblanding med timotei, men denne vil ikke være så "aggressiv" som raigraset. Den spirer seinere og konkurransen fra det anna som vokser i enga, vil være tøft for de små timoteispirene.
Mange sår også nytt kløverfrø sammen med raigras i glissen eng. Det vil være enklest å lykkes med kvitkløver, men ta gjerne med litt rødkløver òg. Det er aktuelt å bruke inntil 300 gram kløver pr. dekar.
Valg av reparasjonsmetode
Konklusjon fra en forsøksserie i Møre og Romsdal og Rogaland var at "alt" av utstyr fungerer så lenge det gir frøet jordkontakt!
Overflatesåing med eller uten harving, såmaskiner med sålabber, ulike direktesåingsmaskiner eller våtsåing. Våtsåing vil si at en blander frøet med husdyrgjødsla, enten i gjødselstrålen like før spredning (såaggregat) eller tilsette frøet i gjødseltanken (frøet bør bløtes først).
Velg den metoden som passer best for dine forhold! Pass bare på at frøet kommer i kontakt med jord! Kanskje må du "rote" litt med grastorva før frøet plasseres.
Etter såing må det tromles! Dette for å gi best mulig jordkontakt og spirefukt for frøet. Det vil også gi ei jevnere overflate.
Hjelp det nysådde frøet
Dette er en konkurranse på liv og død! Er det vassarven, tunrappen og kveka som vinner, eller vil det nysådde raigraset klare seg?
Det er mulig å redusere konkurransen fra de etablerte plantene, både de som er ønska i enga og de uønska.
- Redusere nitrogengjødsla om våren. Dette vil dempe veksten av de etablerte plantene noe som igjen er en fordel for det nysådde frøet.
- Pussing/lett beiting/svært tidlig høsting vil også redusere konkurransen fra de etablerte og hjelpe de nysådde plantene. Det er derfor lurt å ta en tidlig førsteslått på areal som er reparert.
- Reduser mengden flerårig ugras. Dette kan gjøres med ugrassprøyting. Ugrassprøyting vil også "forsinke" veksten til de etablerte grasplantene noe, hvilket er en fordel for de nysådde. Problemugras må en ha kontroll med, ellers vil reparasjonssåinga ikke bli vellykka. Ugrassprøyting bør helst skje før det sådde frøet spirer.
Oppsummering
- Vær tidlig ute med reparasjonssåing! Ikke vent til det andre graset og ugraset er i gang med veksten, kom deg utpå så raskt det er forsvarlig med tanke på å ikke lage kjøreskader.
- I de fleste tilfeller vil du lykkes best med raigras, enten 1-årig eller flerårig raigras.
- Bruk utstyr som gir jordkontakt for frøet!
- Tromling etter såing er veldig viktig!
- Ta kontakt med din rådgiver hvis du trenger noen å diskutere med!
Denne artikkelen ble først publisert i Ringreven nr.1 - 2019
