De siste åra har vi av diverse årsaker hatt større fokus på bedre grovfôrkvalitet. Den beste måten å følge med på kvalitetsutviklinga i enga er ved å gå ut i enga titt og ofte når slått nærmer seg og se hvor langt graset er kommet i morfologisk utvikling og samtidig ha et klart mål for hvilket energinivå man ønsker å oppnå. Men vi har også andre rettesnorer å gå etter. Lokale værstasjoner kan gi oss denne informasjonen, men beskriver bare situasjonen akkurat der de står. Lokale værstasjoner er likevel bedre enn værstasjoner lenger unna. Men vi gjentar, fasiten finner du ute i enga. Klimaforholda varierer mye innenfor kort avstand, og ulike arter utvikler seg med forskjellig fart og bør slik høstes på ulikt antall døgngrader. Vi kommer tilbake til hvor mange døgngrader det bør være fra vekststart til 1.slått og mellom ulikt antall slåtter.
Det er god sammenheng mellom grasutvikling og varmesum/døgngrader/graddager (alle uttrykka beskriver det samme), dvs. grasets energiinnhold (MJ, FEm/kg TS) i forhold til temperaturen som har vært. Men for å finne antall døgngrader må man ha oversikt over tid for vekststart og døgnmiddeltemperaturer. I mange viktige grasområder har vi tidligere ikke hatt tilgang til god info om dette.
I fjor fikk vi satt opp etterlengta værstasjoner i Øvre Buskerud og Øvre Telemark. Disse er plassert i ulike høydelag i Hemsedal, på Golsfjellet, på Gol, i Uvdal, Sauland, Vinje og Fyresdal. Du kan finne de ved å laste ned appen fra Meteobot, men de er nå også koblet på nettsiden til Landbrukets meteorologiske tjeneste (LMT) -LandbruksMeteorologisk Tjeneste (nibio.no) Der ligger det mange flere værstasjoner som hører vårt område til. Der kan alle som vil nå gå inn, finne nærmeste værstasjon, klikke på den og følge med på temperatur, nedbørmengder, vind m.m. Ønsker du å ta ut statistikk for en periode - gå på fanen “Last ned værdata”, velg værstasjonen du ønsker, tidsoppløsning “Døgn” og det værelementet du ønsker å finne ut av, samt tidsperiode du ønsker informasjon om.
Finn også vekststart og døgngrader/ varmesum
Når du har klikka deg inn på aktuell værstasjon finner du også fanen “Værstatistikk”. Gå inn på den og da kommer Døgngrader og nedbørssum opp. Døgngrader/varmesum skal beregnes fra den dagen det reelt er forhold for vekststart. Første bud er derfor å finne korrekt tidspunkt for vekststart.
Hvordan defineres så vekststart; Estimert vekststart er dato for tre påfølgende femdøgnsmiddel med lufttemperatur høyere enn 5°C og med en samtidig jordtemperatur (på 10cm`s dybde) for samme tidsintervall som er høyere enn 1°C. Da er man nokså sikker på at veksten er satt i gang. Ta også gjerne opp noen grasrøtter og se om den har nye hvite rotspisser som er et tegn på ny vekst.
Vi kan jo noen ganger ha gode lufttemperaturer, men ha masse snø eller tele i bakken, -det gir ikke vekst! Både jord- og lufttemperaturkriteria må være på plass.
Fra dato for vekststart kan man regne med at gras vokser når temperaturen er over 0°C og døgngrader/varmesumberegning kan starte. Har disse forutsetningene vært til stede på din værstasjon så vil vekststartdato automatisk komme frem under fanen “Værstatistikk”. Sett så basistemperatur til 0°C (ikke 5 grader som det står på Nibio si hjemmeside) dersom den da ikke allerede står på 0°C og klikk på “Beregn”- se så på den røde linjen i diagrammet som kommer opp – der står da antall døgngrader i perioden du har oppgitt. Nok en gang – fasiten på utviklinga finner du i egen eng.
Grovfôrmodellen
Under tjenester nederst på LMT-Nibio sin åpningsside finner du også “Grovfôrmodellen”. Modellen skal underveis i vekstsesongen gi støtte for valg av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som brukes til fôrproduksjon. Den er utvikla på grunnlag av data fra timoteidominert eng, men kan også brukes på bestand dominert av fleirårig raigras. Modellen kjøres mot data fra værstasjonene til Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT). Modellen viser også kvalitetsutviklingen framover i tid (9 døgn) ved hjelp av værprognoser fra Meteorologisk institutt.
Mer om modellen i linken Grovfôrmodellen - VIPSWeb (vips-landbruk.no)
Mer om hva værstasjonene måler kan du se i videoen her: Værstasjoner i fjellbygdene | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)
Til å få på plass disse værstasjonene i våre indre grasstrøk har NLR fått fjellandbruksmidler fra statsforvalterne i vårt område og tilskudd til tilretteleggingstiltak i landbruket fra Viken Fylkeskommune.
