Det er mange forhold som virker inn på hvor godt enga overvintrer. Noen av disse er:
- Høstetidspunkt
- Stubbehøgde
- Grasarter/grassorter
- Gjødsling, gjødslingstidspunkt
- Kalktilstand
- Ugrassprøyting
- Kjøreskader, pakking
- Dreneringstilstand
- Nedbør og temperatur utover høsten
Sistnevnte forhold får vi gjort lite med, men kombinasjonen våt høst og høy temperatur er veldig ugunstig på grasets herding og overvintringsevne.
Høstetidspunkt og stubbehøgde
Flere forsøk viser at god gjenvekst etter siste høsting er viktig for god overvintring. Plantene må få tid til å bygge opp karbohydratlagrene før vinteren. Karbohydratene (sukker) er matpakka planta har å tære på over vinteren, samt karbohydratene lagret i røttene virker også som frostvæske for graset. For å klare denne prosessen må plantene ha nok gjenvekst og "ro" til å forberede seg på vinteren.
Sen slått og lav stubbehøgde tapper plantene for karbohydrater. Plantene vil da ta til å vokse igjen for å få i gang "fotosyntesefabrikken", slik at ny "matpakke" kan bygges opp til vinteren.
Graset må herdes skal en få god overvintring. Vekstslutt og herding kommer som en reaksjon på kaldt vær, men lysforholda spiller også inn. Hvis vinteren kommer mens plantene har lave reserver eller har tappa reservene til ny vekst etter siste slått, vil det gå ut over hvor mye de tåler den vinteren. Slått i den perioden graset skal innstille og forberede seg på vinteren går altså ut over overvintringsevnen. Tidspunktet dette skjer er både lys og temperaturavhengig og skjer ikke til samme tid hvert år. Det er derfor vanskelig å si noe om hva ei høsting etter f.eks. 15. september får å si på overvintringa. Hvis graset får lang nok tid til vinterforberedelser etter den tid, kan det gå bra. Men hvis det kommer en kuldeperiode mens planta holder på å bygge opp nye reserver, kan det gå dårlig. Særlig hvis flere uheldige forhold inntreffer samtidig, f.eks. at vatnet står på overflata når det fryser til.
Særlig uheldig er dette for strågras som timotei da vekstpunktene på skuddene blir kutta av og det må brukes mer energi på å danne nye skudd fra basis. Her kan det gå opptil en måned etter slått før timoteien er på plussiden igjen med karbohydrater. Bladgras som raigras fortsetter bare å vokse videre med samme bladverk, men de tærer også på karbohydratreservene for å komme i balanse igjen.
Lav stubbehøgde har og mye å si for overvintringsevnen. Det tærer mer på plantenes reserver enn en lengre stubbehøgde. Dette fordi en fjerner mer av "fotosyntesefabrikken". Anbefalt stubbehøgde er 7-8 cm, gjerne 10 cm ved 3. slått eller siste avbeiting.
Det kan også være en fordel med litt planter som "stikker" opp av isen i tilfelle det skulle bli isdekt mark.
Tenk og igjennom hvilke skifter en tar sjansen på å høste og beite seint hvert år.
Grasart – grassort
Grasarter og -sorter som er tilpassa vårt klima vil normalt overvintre bedre enn "sørlige" arter/sorter.
Generelt kan en også si at å velge frøblandinger framfor renbestand av en grasart, også er sikrere med tanke på god overvintring. Hvis det er flere arter og sorter i ei blanding, vil de kunne "ta over" for hverandre hvis én får det litt tøft. Ulik voksemåte vil også være noe av forklaringa på at ei blanding ofte vil være bedre enn reinbestand. De utfyller hverandre.
Frøfirma tilbyr ulike blandinger som de angir dyrkings- og bruksområde for. F.eks. vil nordlige blandinger inneholde grasarter og grassorter som avslutter veksten tidligere på høsten, og dermed vil de normalt være bedre på overvintring. De mest vintersterke blandingene vil normalt bare gi en avling og er dermed ikke egna for våre områder.
Timotei er en av de mest hardføre grasartene vi har, mens raigras er i den andre enden på skalaen. Raigras har svakere vinterherding enn mange andre grasarter. Det er imidlertid forskjell på de ulike sortene. Norske raigrassorter som f. eks. "Fia", "Figgjo" og "Trygve" har noe bedre overvintringsevne enn utenlandske sorter.
Gjødsling – gjødslingstidspunkt
Sen gjødsling med nitrogen vil stimulere graset til vekst i stedet for å klargjøre innlagring av sukker og forberede seg mot vinteren. Sen gjødsling vil påvirke negativt ved at graset får kortere tid til rådighet for å bygge opp de nødvendige vinterreservene og herdinga blir også svakere ved sen nitrogengjødsling. Det må derfor gjøres ei vurdering på hvor det skal prioriteres gjenvekst framfor god overvintring, f.eks. eldre eng som er planlagt fornyet eller 1-årig eng hvor overvintring ikke er tema.
Balansert gjødsling med fosfor og kalium tidligere i vekstsesongen vil også være positivt for god overvintring. Mellom anna vet vi at nok kalium i plantene er viktig for hvor motstandsdyktige plantene er.
Kalktilstand
God kalktilstand sørger for at planterøttene får tak i næringsstoffer som finnes i jorda. Vi vet at ved lav pH bindes fosfor sterkt i jorda, slik at planterøttene ikke får tak i det. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekstene best ved pH rundt 6. Da har de fleste næringsstoffene sin beste plantetilgjengelighet. Svært sur jord resulterer i at planterøttene blir korte og lubne; de mistrives og får ikke tak i næring. På denne jorda er graset dårligere i stand til å takle en hard vinter. Graset konkurrerer også dårligere med enkelte ugras under slike forhold.
Kalking på høsten og vinteren er svært aktuelt når du skal overflatekalke eng.
Pass bare på at jorda tåler kjøringa!
Ugrassprøyting om høsten
Forsøk og erfaringer gjort av gårdbrukere tyder på at sen høstsprøyting mot ugras kan svekke overvintringa av graset. Det er målt lavere innhold av reservekarbohydrater i gras som er ugrassprøytet på høsten. Det kan være forklaringen på dårligere overvintring.
På den annen side er det heller ikke ønskelig med ei avling som neste år består av mye høymole og vassarve, så en må vurdere selv hvilken av avveiingene som skal veie tyngst ved avgjørelse.
Kjøreskader/pakking
Pakkeskader på jorda gir dårlige forhold for planterøttene, dårlig plantevekst og dermed også planter som er mindre motstandsdyktige mot vinterpåkjenning. En del ugras derimot takler pakka jord bedre og kan da ta over mye av plassen, f.eks. tunrapp.
Kjøreskader fører til fysiske skader på plantene, både på overflata og noen ganger også på røttene. Vekta på utstyret, dekkutrustning og dekktrykk har betydning for hvor utsatt en er for kjøreskade.
Det er mye ugrasfrø i jorda som ligger og venter på en mulighet til å spire, kjøreskadd jord er nettopp en slik mulighet. Hvis kjøreskadene er slik at det blir "svart" etter deg, har du lagt et godt grunnlag for at graset går ut, og ugraset kommer inn!
Det er også lettere for vann å samle seg i områder hvor det er kjøreskader.
Reparer kjøreskadene
Derfor er det veldig viktig å reparere kjøreskader snarest mulig hvis du har vært uheldig og fått kjøreskader. Tromling, ev. kjøre over med breie dekk (når jorda ikke er for våt) for å trykke ned igjen spor og ujevnheter. Det er imidlertid også viktig å få ned nytt grasfrø igjen på disse flekkene, ellers har du garantert ugras der neste vår.
Det generelle rådet gjelder derfor:
Ikke kjør når jorda er for våt!
Dreneringstilstand
Dårlig drenert jord hvor vannet delvis blir stående utover høsten er veldig utsatt for overvintringsskader! Is og vannskader er hovedårsak til overvintringsskader. Sørg derfor for gode avskjæringsgrøfter som hindrer vatn fra omkringliggende arealer å komme inn på dyrkajorda.
Få også vekk overflatevann. Det skal helst ikke være forsenkninger på et skifte uten at det er avløp. Forming av overflata vil være positivt for å få overflatevann raskest mulig av skiftet. Montering av kum/sluk er veldig aktuelt der terrenget samler vann i forsenkninger. Hvis vann samles ut mot kanten av et skifte grunnet mangel på fall mot kanal/grøft, bør dette gjøres noe med. Kanten må "høvles" ned slik at fallet gjenopprettes. Vær bevisst og ikke lag deg slike kanter med motfall!
Grøftespyling for å få åpne opp tette rør er også viktig tiltak.
Oppsummering
- Ta hånd om vannet! Gjør det du kan for å sikre best mulig drenering – avskjæringsgrøfter, kum/sluk i forsenkninger der overflatevann samles, unngå kant ut mot kanal/grøft.
- Ikke for sen slått/beiting på skifter der en ønsker god overvintring. La det stå igjen 10 cm ved en eventuell 3. slått eller siste avbeiting.
- Ikke for sen gjødsling med nitrogen.
- Ikke ugrassprøyting på vassmetta jord.
- Kjøp inn/bestill grasfrø så du tidlig neste vår er klar til å reparere eller fornye på de skifta som trenger det!
- Tørr og gradvis kaldere høst hvor plantene får god vinterherding! Bestillinga er herved lagt inn!😊
