Moldinnholdet påvirker alle egenskapene vi ønsker oss av jorda, og modererer jordartene sine egenskaper. Sandjord får mer overflate og bedre evne til å holde på vann. Litt mer mold i leirjord øker aggregatstabiliteten. Når det regner vil vi at vannet infiltrerer godt igjennom jordprofilet, når det er tørt er det en stor fordel at jorda har vannlagringsevne. Moldinnholdet og aktivitet av organismer i jorda er viktig for dannelse av biologiske aggregater og jordstruktur.
Eng og møkk virker
Eng i vekstskiftet og jevnlig tilførsel av husdyrgjødsel fra drøvtyggere vet vi opprettholder eller øker moldinnholdet. Men selv med omlegging til husdyr og mer eng i vekstskiftet er ikke påviselig økning gjort i en fei. Dokumenterbar moldoppbygging tar fort ti år eller mer. En midlertidig rask økning kan oppnås med tilførsler av møkk eller kompost, men dette er karbonforbindelser som er populær mat for jordlivet, og brukes opp hvis det ikke kommer jevnlige tilførsler.
Rota tar bota
Nyeste forskningen på jordkarbon peker på to viktige bidrag av det som blir mer stabilt jordkarbon fra planter; mengde røtter og roteksudater. Dette forklarer hvorfor enga er så viktig for jordoppbyggende prosesser.
Røtter i seg selv er konstruert slik at de er motstandsdyktige mot nedbryting. I motsetning til blader, stengler, skudd og blomst som er attraktiv og lett fordøyelig mat for mikro- og makroorgansimer. Store rotsystemer gir overskudd på «jordkarbonkontoen».
Enga består av flerårige planter som driver fotosyntese tidlig og sent. Plantesamfunnet har tid til å utvikle store og varierte rotsystem, som fôrer livet i rotsonen med «flytende karbon». Forbindelsene som skilles ut via røttene er mat for bakterier og andre mikrober. Skjelettene fra mikrobene inngår i mer varige og beskyttede karbonforbindelser i jorda.
Det mange erfarer, og som vi også påviser via aggregatstabilitets- analyse, er at mer levende røtter gir rask effekt på jordstrukturen.
Fangvekster hermer enga
Fangvekster kan overlappe med åkervekstene, og vi oppnår minimal tid med naken jord, på samme vis som enga. Men de kan dyrkes før hovedkulturen, som underkultur eller etter høsting. Vekstene kan være ett- eller flerårige. Valg av arter avhenger av hvilke hensyn og egenskaper du som dyrker er opptatt av. Arter med dype røtter, som reddiker og sikori kan løsne pakkeskader. Belgvekster fikserer nitrogen, og grasarter har evne til «å moppe opp» og holde på nitrogen som ellers kan renne vekk. Grasartene gir grynstruktur og legger igjen mye røtter i jorda.
Mangfold av arter forebygger problemer med sykdommer og insekter. Allsidige fangvekstblandinger kan gi større totalproduksjon, fordi varierte bladverk og røtter utnytter mer av lyset og jordvolumet. Det setter fart på næringskretsløpet og bedrer jordstrukturen.
Store muligheter
Studier har vist at godt etablerte fangvekster kan berike jordsmonnet med 1 til 46 kg karbon/daa/år i det øvre jordlaget og 1 til 32 kg karbon/daa/år i undergrunnsjorden, når fangvekster dyrkes jevnlig over tid.
