Søk på "jordhelse" ga 152 treff

Observasjoner og refleksjoner om potetsesongen 2025, ved dyrkingsrådgiver Solveig Haugan Jonsen.

Jorda inneholder kilometervis med sopphyfer og drøssevis med soppsporer.

Ekstremvær rammer oss stadig oftere, og landbruket er særlig utsatt når naturkreftene slår til. Amy er et tydelig eksempel på hvor store ødeleggelser som kan oppstå – med skader på veier, gjerder, bygninger, drenering og skog. Mange står nå midt i krevende oppryddingsarbeid, og det er naturlig at fokuset først og fremst ligger på å få kontroll over situasjonen.

Vi ser at sesongene blir mer uforutsigbare. Det kan starte med tørke og slutte med flom. Da trenger vi jord som er motstandsdyktig mot begge deler.

Uavhengig av hvilke merkelapp du har satt på produksjonsmetoden på garden din, kan alle bedre jordhelsa. Tiltaka er de samme om du bor høgt, lågt, flatt, tørt, vått, varmt eller kaldt. Det mest effektive er å unngå jordpakking, og ha plantevekst så lenge som mulig.

Tilskuddet for spredning av egenprodusert kompost ble tatt med i RMP-ordningen i 2023 som et ledd i satsingen på jordhelse, fordi en god kompost kan virke positivt inn på jordlivet og jordstrukturen. Tilskuddet er på 350 kr/daa og skal dekke kostnadene knyttet til merarbeidet med å lage komposten.

Fangvekster holder jord og næring på jordet! Samtidig er det en god metode for å bedre jordhelsa, og da spesielt jordstrukturen. Har du igjen 4 uker veksttid eller mer etter høsting, bør du så fangvekster.

Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål angående tiltak for pollinerende insekter. Klikk på spørsmålet du ønsker svar på.

Hvis du har andre spørsmål, send de gjerne til meg.

Vi har mye kunnskap om jordpakking, degradering av jordstruktur som følge av kjøring og mekaniske jordforstyrrelser. Men hva med kjemiske forstyrrelser?

Godt vekstskifte er alfa og omega for at det ikke skal hope seg opp for mye plantesjukdommer i jorda. Med fangvekster i omløpet har i forsøk vist redusert forekomst av svartskurv.

Kanskje har du lagt merke til at skiferhellene "forsvinner" i plenen, og at under matta av gras "vokser" molda. Aktiviteten i rotsonen resulterer i små og større gryn som får store konsekvenser for jordhelsa.

NORSØK-Rapporten «Økt økologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» tek for seg nokre aspekt ved økologisk berekraft der økologisk landbruk har hatt ein spydspiss-funksjon for alt landbruk sidan driftsforma vart etablert for rundt 100 år sidan. Kan det vere framtida si løysing for matproduksjon?