Hva er selen?
Selen er et mikronæringsstoff med det kjemiske symbolet Se. Det foreligger sjeldent i fri tilstand i naturen, men det finnes i mineraler og i små mengder i jordbunnen. Selen forekommer i flere modifikasjoner, f.eks. som rødt pulver eller svart og glassaktig. Det er meget reaktivt og foreligger derfor sjeldent i ren form.
For mennesker og dyr er selen livsviktig. Det finnes i alle celler av kroppen, men mest i lever, nyrer og hvite blodlegemer og er en viktig del av kroppens immun- og antioksidantsforsvar.
Det brukes 20 forskjellige aminosyrer for å bygge opp proteiner i kroppen. Cystein er en av de ikke-essensielle aminosyrene, dvs. at kroppen kan lage det selv. Cystein inneholder vanligvis svovel som kan erstattes med selen. Gjennom den prosessen kan selen lagres i proteiner og mobiliseres når kroppen har behov. Blir selen tilført tar det rundt 4-6 uker til det er i en form som kroppen kan utnytte.
Hvilken funksjon har selen?
Selen og vitamin E virker som antioksidanter og hindrer celleskader. Ved oksidering av bl.a. fettsyrer dannes det peroksider. Disse har en positiv virkning når hvite blodlegeme skal drepe bakterier, men de kan også skade cellemembranene og gi dødt muskelvev. Vitamin E begrenser dannelsen av peroksider mens selen er en viktig del av et enzym som omdanner de giftige peroksidene til et mindre skadelig produkt. Er tilstrekkelig vitamin E tilgjengelig blir lite peroksider dannet. Er i tillegg nok selen tilgjengelig, blir disse peroksidene uskadeliggjort.
Selen og vitamin E kan inngå biokjemiske prosesser i kroppen der de har relativt lik funksjon. De kan delvis virke sammen eller erstatte hverandre. Derfor skal de to næringsstoffene alltid bli tatt i betraktning sammen. I motsetning til selen, kan ikke vitamin E lagres i kroppen og det må derfor tilføres gjennom fôr, mat eller supplement. Det fører også til at det ikke er noen fare for vitamin E-forgiftning. Etter opptak virker det med én gang og trenger ikke å bli omdannet først.
Hvor mye selen trengs?
Norsk anbefaling for husdyrfôr ligger på 0,25-0,50 mg Se per kg TS og i USA anbefales det 0,30 mg Se per kg TS til melkekyr. Selen er svært giftig og det kan være forgiftningsfare med mer enn 2 mg Se per kg TS, som tilsvarer rundt ti ganger det daglige behovet.
Tilgangen til selen vil påvirke mengde i melk og egg. Dette har betydning for helsa til både unge dyr og mennesker. Vitamin E kan ikke overføres direkte fra mora til foster, kun via råmelken. Med tanken på samspill av selen og vitamin E betyr det at forsyning av mora og avkom er veldig viktig.
Selenmangel er godt kjent i Norge
Tar dyrene opp for lite selen vises det gjennom lavt immunforsvar. Dette medfører mer mastitt, redusert fruktbarhet, tilbakeholdt etterbyrd, reduksjon i melk- og kjøttproduksjon og redusert fettinnhold i melk. Ungdyr plages ofte med «stivsjuke», det vil si stive muskler og stiv gang, og vanskeligheter med å puste. Typisk er også muskeldegenerasjon av (hjerte- og lunge-) muskulatur som kan føre til at dyrene dør av hjertesvikt eller respirasjonssvikt. I dyreverdenen vil unger av mødre med selenmangel blir født svake eller være dødfødte.
En langvarig overdosering fører til dårlig appetitt, tap av hår og fjær, misdanning av hover, klauver og tenner, samt infertilitet. Ved akutt forgiftning kan dyrene bli blinde, få dårlig muskelkoordinasjon, unormale bevegelser og kroppsholdning og vanskeligheter med å puste. Dette fører til rask død.
I motsetning til dyr, er ikke selen livsviktig for planter. Uansett blir avlinga redusert hvis det er for lite selen tilgjengelig i jorda. I motsatt fall viser planter veksthemming og klorose kan oppstå.
Muskelskader
Muskeldegenerasjon oppstår når oksidativ stress fra peroksider gir skader på cellemembraner. Dette fører til muskelskader. Forskjellige muskler i kroppen kan være påvirket. Skjer det f.eks. i lungene fører det til problemer med å puste. Er hjertemuskulatur påvirket, så kan det føre til hjertesvikt og dyret dør raskt. Svake ungdyr har ofte problemer med å svelge og å gå.
Selennivået kan måles i blodserum. Selennivået i kroppen er direkte relatert til selennivået i fôret. Derfor er det nok å teste omtrent fem representative dyr for å få en god oversikt over hele flokken. En sikker diagnose kan også stilles ved obduksjon av døde dyr. Ved selenmangel vil man da finne muskulatur som er lys eller skjoldete. Degenerert hjertemuskulatur er skjoldet med gulhvite striper.
Norsk jord er selenfattig
Avhengig av bl.a. pH og mikrobiell aktivitet i jorda, finnes det selen i forskjellige ioneformer eller organiske komplekser. Jorda i Norge er vanligvis sur eller nøytral, og selen finnes i form av selenitt. Dette binder seg sterkt til jorda, som fosfor, og blir dermed lite plantetilgjengelig. Derimot foreligger selen i alkalisk og veldrenert jord i form av selenat. Dette binder seg i svært liten grad til jorda og kan føre til selenforgiftning hos planter og dyr. Plantene kan ta opp selenat og selenitt, hvorav opptaket av selenat går lettest. Som i kroppen til dyr og mennesker kan selen bli lagret i proteiner i plantene – istedenfor svovel i aminosyrene, f.eks. i cystein. Det betyr også at opptaket av selen og svovel er i konkurranse. Er det mye svovel i jordet, kan plantene ta opp mye svovel og lite selen. Og det betyr igjen at intensivt bruk av svovelholdig gjødsel kan føre til mindre selen i fôret.
Per i dag produserer YARA en gjødsel med selen – OPTI-NK 22-0-12 (3S+Se). Å øke seleninnholdet i fôret er spesielt fordelaktig på beitene hvor dyrene ikke har tilgang til kraftfôr, mineralstilskudsfôr eller saltslikkestein med mineraler.
Hvordan oppnå tilstrekkelig selenstatus?
Selenbehovet ligger på rundt 0,2 mg per kg TS, men norsk grovfôr inneholder kun mellom 0,01 og 0,05 mg per kg TS. En studie fant 0,016-0,025 mg per kg TS i konvensjonell produsert fôr og 0,01 mg per kg TS i økologisk produsert grovfôr. Det vil si at selentilskudd er absolutt nødvendig for å ha sunne dyr. Det vises at dyr på utmarksbeite har bedre selenstatus enn dyr på innmarksbeiter. Det er fordi dyrene har tilgang til urter, busker og bark på utmarksbeite, som kan inneholde mer selen enn kulturvekster. Ferskt, grønt gras er rikt på vitamin E, men det brytes fort ned ved lagring. Mengden vitamin E i grovfôret varierer sterkt og er avhengig av lagring, TS- innhold og kvalitet (plansilo, rundballer eller høy).
Selen- og vitamin E-tilskudd kan skje med kraftfôr, mineraltilskuddsfôr, vomkapsler, saltslikkestein med mineraler eller en injeksjon fra veterinæren. Spesielt viktig er det for dyr som har et økt behov pga. kalving, beitestart, flytting e.l.
Ammekyr og sau som sjelden får mye kraftfôr eller en annen type tilskudd, er spesielt utsatt for selenmangel. I tillegg får disse dyra ofte grovfôr av varierende kvalitet og med høy TS-innhold, som inneholder mindre Vitamin E. Dette forverrer selenmangelen. I områder hvor muskeldegenerasjon tidligere har vært et problem, får søyene ofte en injeksjon med selen, eller selen og Vitamin E i kombinasjon noen uker før lamming. Det hjelper både søyer og lam.
