Mai 2023 startet med fantastisk vær og 20 varmegrader. Men finværet holdte ikke lenge. Slutten av mai og begynnelsen av juni var preget av konstant regn og lave temperaturer. En del områder hadde overvintringsskader på grunn av en hard vinter med mye barfrost på førjulsvinteren. I midten av juni snudde været totalt, og vi fikk sommer og gode forhold for våronn, med varmegrader mellom 20 og 28 grader og nesten ikke nedbør. Nå i slutten av juli ønsker vi oss regn igjen, men det er ikke meldt om vesentlig nedbør på værmeldinger to uker framover i tid. Dette været er vi ikke vant til i Nord-Norge.
Det varme været førte til at stresset gras med lite opplagsnæring fra en tøff vinter, gikk i skyting på rekordfart. Avlinga var lav, men fôrenhetskonsentrasjonen var på vei ned. Det ble dermed høsting til normal tid, etter ei våronn som var 14 dager forsinket. Manglende nedbør har ført til at gjenveksten etter slått ikke har kommet i gang på tørkesvak jord. Graset har stagnert, stubben er gul og ser tilnærmet død ut.
Erfaringer fra Østlandet, tørkesommeren 2018
Det er flere artikler skrevet av NLR-rådgivere på Østlandet, som omhandler erfaringer fra tørkesommeren i 2018 (Dette lærte vi av tørken i 2018 | NLR Innlandet). Fra våren av (begynnelsen av mai) var det varmt og tørt til sist i juli. Første slåtten gav lav avling og bøndene startet å bli nervøse mot slutten av juli. Noen prøvde å høste kornåkrene tidlig for å produsere grønnfôr istedenfor korn. Men både avling og kvalitet var lavere enn ønskelig. De som hadde sådd i løpet av sommeren, midt i tørkeperioden, måtte vente tålmodig. Ingenting spirte før regnet kom. Flere bønder slo når graset var i begynnende vekststagnasjon. Ventet man for lenge, visnet graset fikk sviskader, lav avling og dårlig fôrverdi. Fikk man slå graset på normalt tidspunkt, og ikke i vekststagnasjon, viste gjenveksten seg å bli mye bedre.
Et intervju med over 100 bønder viste at rundt 50 % økte kraftfôrdelen i vinterfôring for å kompensere manglende eget grovfôr. Rundt 18 % av bøndene måtte kjøpe grovfôr fra inn- og utland. Det førte til at prisene ble skrudd i været. Overraskende nok var det kun 2 % av bøndene i intervjuet som sa at de hadde fôrkrise den påfølgende vekstsesongen. Når graset blir utsatt for ekstrem tørke, går det i dvale – sammenlignbart med det som skjer gjennom vinterdvalen. Graset tok til å vokse igjen etter rotbløyte i august, og overvintret greit etter en snill vinter 2018/2019.
En fordel med den ekstreme tørken var at noen beiteområder, som vanligvis var alt for bæresvake, var plutselig tilgjengelig og dyrene kunne beite fra tidlig om våren til seint om høsten. Mange bønder fikk avlingsskadeerstatning, og det var ekstra utbetaling av produksjonstilskudd. Det hjalp mange til å holde hjulene i gang i ei tøff tid.
Kvantitet over kvalitet
Nå er det viktig å være tålmodig. Når regn kommer, så kommer gjenvekst i gang. Graset dør ikke på grunn av noen uker med lite nedbør, det går over i et dvalestadium. På dette stadiet kan graset være ganske lenge uten å få større skader. Så snart det kommer regn vil gjenveksten starte overraskende fort. Og da er det viktig å vente med andreslåtten. Siden førsteslåtten for mange i nord var meget liten, vil det være bedre å ha mye fiberrikt fôr istedenfor lite, men næringsrikt fôr. Det kan være enklere å fôre med mer kraftfôr om vinteren enn å kjøpe inn grovfôr langveisfra med dyr frakt og uoversiktlig kvalitet.
Får graset stå til det skyter til andre slåtten, rekker det også å samle en del opplagsnæring. Samtidig er det viktig å ikke vente for lenge med andreslåtten. Graset skal være best mulig rustet for en lang vinter igjen. Det overvintrer dårligere hvis dyrene beiter langt utover høsten eller siste slåtten blir tatt seint. Det er viktig å stubbe høyt (minimum 10 cm) ved slått. Det tærer mindre på opplagsnæringa.
Jobbe sammen
Er det allerede nå klart at det blir for lite fôr i år, så er det lurt å planlegge tidlig hvor man får kjøpt grovfôr. Er det noen i nærområde som har for mye fôr hvert år? Det kan være forutseende å avtale kjøp allerede nå. Det er også fint å vite hvor fôret kommer fra og om det er av god kvalitet. Be om fôranalyser.
Prioritere tørkesterke arealer
Det er viktig å kjenne sine skifter og vite hvor jorda er tørkesvak eller tørkesterk. Er det tørkesterke skifter i nærområdet som kun høstes èn gang? Om mulig kan en be om å få tilgang til gras på rot, og ta en andre slått. Det er ikke for sent å gjødsle. Mineralgjødsla går ikke tapt om den ikke for regn med det samme.
